Alkoholreklameforbud og medias hykleri

Vi har i mange år har reklameforbud mot alkohol her i landet. Media har gjort sitt beste for å undergrave dette forbudet med sine faste alkoholspalter. Når så statskanalen, Nrk, bruker den tynneste vinklingen jeg har sett, som bakgrunn for å markedsføre alkoholmerker på Sørlandet, er jeg fristet til å foreslå at vi like godt vraker hele forbudet.

Jeg  ble rett og slett flau på Nrks vegne lørdag den 21.12.20113. I et fem minutters innslag fortalte de om hvordan de nye gründerne, alkoholprodusentene trosset bibelbeltet, det mørke fastland via avholdssak for å sette i gang alkoholproduksjon i Grimstad. Men midt i tiraden av hyllest over produksjonen av øl, brennevin og vin, kom det et tungt hjertesukk fra reporteren:

”Men vi har fremdeles noen som er imot dette”. Deretter kom det et kort klipp der en avholdsmann fikk uttale seg: ”Dette hadde vært bra, hadde det bare ikke vært så store skadevirkninger av det de produserer”.

Måten reportasjen var sydd sammen på, var å synliggjøre at avholdsfolket var opphavet til Bibelbeltet og det mørke fastland. Derfor var det ekstra imponerende at alkoholprodusentene klarte å skape produksjon og suksess i landsdelen.

Det er vanskelig for meg, og andre jeg har snakket med, å se det på annen måte. Mørkemannen opp mot lykkebringeren.. Tungsinnet opp mot lyset og gleden fra innholdet i flaskene. Med vitende vilje gikk journalisten inn for å forsterke stigmaer om ikkealkoholdrikkeren som pietistisk, moraliserende lysslukkere.

Avholdsfolket ble de onde og gründerne ble heltene - som vant over disse fryktelige folkene som hadde herjet landsdelen i århundre. Her ble dette alibiet for markedsføringen, noe ingressen til reportasjen også viser:

”Oppfatningen er at bibelbeltet ikke er forenelig med øl- og spritproduksjon. Men når vi nå skal til Grimstad, er det for å vise at alkoholproduksjonen har et sterkt fotfeste i denne byen”.  

Se innslaget her: Alkoholproduksjon i bibelbeltet

Den 1.juli 1975 ble det innført forbud mot reklame for alkohol over 2,5 volumsprosent. Siden den gang har forbudet vært satt under press fra riks- og regionsaviser. Etter hvert også fra tv og radio. Media kaller sine alkoholomtaler for forbrukerinformasjon, men alle vet at denne informasjonen har reklameeffekt. Et vinmerke som får terningkast seks, blir som oftest utsolgt på polet. Avisene har selv omtalt bruk av spesielle klær, brukt av programledere i tv-program som snikreklame: Medieksperter refser Gaute-genseren - skjult reklame

Her er en kronikk om dette fra meg: Genseren til Gaute Grøtta Grav eller noen flasker vin

Men i debatter med undertegnede, fnyser de at alkoholspaltene er reklame.

I tillegg til media, har EU lagt stort press på Norge og Sverige for å få fjernet reklameforbudet. Dette forbudet har til tross for medias motarbeid, vært med å bidra til at Norge har sluppet billig unna alkoholskader i forhold til andre land.

Når Nrk nå benytter seg av begrep som Bibelbelte, med negativt fortegn, Det mørke fastland osv, så er det mot bedre vitende. Redaktører og journalister i statskanalen er like inneforstått med skadevirkninger som andre. I fall de skulle være totalt uvitende, så les denne: Noen tanker om hvem som eier rusavhengigheten

Undertegnede er av journalister i noen av landets største aviser tidligere blitt kalt for mørkemann. Jeg valgte å gjøre et journalistisk gravejobb i Jakten på mørkemannen

Vi ser også at de sosiale mediene bidrar til å undergrave forbudet. Folk legger ut bilder av øl-, vin – og brennevinsflasker sammen med omtaler av innhold. For meg var det likevel Nrks uforstand, mangel på etikk osv, literen som fikk fatet til å renne over.  Det blir hyklerisk å beholde dette reklameforbudet, som slik det fungerer nå, kun er et pyntebegrep.

Noen tanker om hvem som eier rusavhengigheten

Vi hører ofte at alkoholavhengighet kun rammer en liten gruppe mennesker. Men alkoholisme og annen rusavhengighet rammer bredt. Hver rusavhengig har i snitt en nær familie på syv personer, og disse lider ofte mer enn den rusavhengige.

 ”Rusavhengighet er noe de som bruker narkotika lider av, pluss en liten gruppe uheldige som ikke tåler å alkohol”, får vi vite i tv-debattene. I sin ordbok fastslår imidlertid www.forebygging.no at alkohol er rusgift på linje med narkotika og alle andre medikamenter som brukes for å oppnå ruseffekt. Verdens helseorganisasjon hevder at så mye som 10 prosent av befolkningen mellom 15 til 80 år i den rike verden har et akutt alkoholproblem. For Norges del, betyr det ca 370 000 mennesker. Bare fem-seks prosent av disse er synlige, noen som selgere av dette bladet, andre som tiggere eller de bare er godt synlige i gatemiljøet gjennom sin fylleatferd. De resterende 94 prosentene er gjemt bak glitrende fasader, og bak denne sliter hele familien.

Når en person er i ferd med å bli avhengig av et rusmiddel, har vanligvis familien opplevd problemet lenger enn den som ruser seg. Familien opplever alkoholbruken til sin kjære som problematisk, uten at denne nødvendigvis ville ha fått diagnosen alkoholiker, narkoman eller rusavhengig,

Opplever noen i familienettverket at drikkingen, pillespisingen, eller begge deler er et problem, så er det et problem. Får rusbruk følger for andre enn den som ruser seg, er det altså et stort familie og samfunnsproblem. Et eksempel:

For en tid tilbake ble jeg invitert til en større frikirkelig menighet. Foran 250 aktverdige mennesker hevdet jeg denne fredagskvelden at det i dag helt sikkert var mer enn 1000 foreldre i Agder som denne kvelden skadet sine barns tillit ved å lyve for dem. Foreldrene lovet at hvis barna var greie mot barnevakten denne og neste kveld, skulle de gjøre noe kjekt sammen på søndag, eksempelvis gå på tivoli, dra på sjøen, gå i fjellet eller spille forball. Når søndagen kommer ligger foreldrene fyllesyke etter helgas utskeielser.

- Vær så snill, ikke i dag unger, sier de irriterte til barna som krever å få lovnadene virkeliggjort.

Etter forelesningen kommer der flere av menighetens medlemmer frem til meg for å innrømme at jeg med dette eksempelet traff et ømt punkt. De så plutselig at det å bryte løfter på grunn av bruk av alkohol, er et alkoholproblem.  

Familiemedlemmer, arbeidsgivere og venner forsøker gjerne å legge til rette for at den som ruser seg skal slippe dette. Ektefellen vil gjerne bli sola som skinner så strekt for drankeren at han/hun skal miste behovet for rus. Barna lister seg på tå for ikke å provosere eller forstyrre. Og arbeidsgivere, leger og offentlige etater benekter og gjemmer problemet bak andre diagnoser.

I Rikstrygdeverkets statistikk heter det at mellom 1,3 til 1,5 prosent av lang- og korttidssykefraværet, pluss førtidspensjonering kan relateres til rusmidler generelt, alkohol spesielt. Jeg har tidligere vist til samfunnsforskning som sier at de reelle tallene er 33 prosent. Det ligger mye livsløgn bak denne forskjellen.

Mens rusavhengigheten utvikler seg, lider spesielt familien. De ser sin kjære utvikler fysisk og psykisk sykdom. Og selv får de belastningsskader som mageproblemer, hodepine, muskelspenninger, lav selvfølelse, depresjon, skam, skyldfølelse, de blir handlingslammet. De opplever isolasjon og tap av netteverk. Disse lidelsene er direkte følger av den slitasjen rusproblemet påfører familiens helse.

Familien preges av å forsøke å bli kvitt et problem de ikke har kontroll over, og den rusavhengige kjemper med sitt eget forhold til rusmiddelet og til familiens reaksjoner. I slike familier blir løgn normalt og sannhet unormalt. De spinner rundt i en vond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.

Den som ruser seg, forsøker på sitt vis å skjule eller dekke over problemene sine. Problemer de tror ingen andre ser. De bruker massevis av unødvendige krefter på dette, selv om det senere viser seg at de aller fleste rundt vet og har bekymret seg lenge. Den som ruser seg er lenket til den altoverskyggende rusavhengigheten. De er ensomme og fulle av selvmedlidenhet, og de er fastlåste i sitt eget mønster og måter å finne løsninger på.

Det er godt og allment kjent at barn som vokser opp med foreldre eller nære pårørende som ruser seg, opplever livet som uforutsigbart. Disse barna lever i konstant spenning, og de utvikler de samme symptomene som de voksne.

Det er ikke mengden av rusmiddelet de voksne tar inn som påvirker barna, men de forandreringer som skjer når de voksne ruser seg. Barna er nødvendigvis ikke mest engstelige når foreldrene drikker, men i ventetiden:

- Jeg lå og lytta til alle lydene. Verst var tomheten og uvissheten fra stillheten, sa en 27 år gammel kvinne da hun fortalte om barndommen og ventetiden da hun frykta kranglingen fra foreldrene.

Det å vente på om hvordan det kommer til å bli i kveld, gir store belastninger på barnas utvikling. De utvikler en klump i magen som preger dem hele livet. Dessverre er det slik at mange av disse barna selv blir rusavhengige, men uavhengig av dette viderefører de sine dysfunksjoner og klumpen i magen til sine egne barn.

Voksne har ikke lett for å forstå barnas tanker rundt fyll og krangel. Det er tabubelagte temaer og barna tier for ikke å provosere. Dermed tror de voksne at barna ikke vet noe.

Dette stemmer ikke. Barna ser alt.

Hva er avhengighet? 

• Må du ta en dram fordi kolleger, sjefer, medarbeidere er idioter, utvikler du en autonom reaksjon der du må ta en dram hver gang livet ditt ”påvirkes av en idiot”. Dette er avhengighet, og du risikerer at du med tiden leter etter ”idioter” for å få en unnskyldning til å ta en drink.
• Selvmedisinerer du deg med en drink eller tre for å få sove? I så fall er du avhengige, av disse drinkene, som til slutt blir flere på grunn av toleranseutviklingen.
• Må du ta en skarp en for å våge å be opp til dans eller være sosial? I så fall utvikler du en avhengighet til kjemisk styrke for å mestre frykten mot å bli avvist eller dumme deg ut.
• Trenger du en drink for å få et friminutt fra virkeligheten? Du er avhengig av å selvmedisinere deg bort fra kaoset eller det kjedelige livet. Avhengigheten til den bekymringsfrie, ruspåvirkede, kjemiske virkeligheten vil tilta.
• Du har erfart mange ganger at du blir ekkel når du drikker alkohol. Likevel klarer du ikke å la være å drikke når noe skal feires eller det skal festes.

Er du innenfor noen av disse - eller lignende avhengighetsdefinisjoner - er du underveis til å utvikle ukontollerbar avhengighet. Hvor mange av leserne av denne kronikken merker forskjell på hjortesteika om du drikker fransk eller australsk rødvin? Er det smaken eller virkningen som gjør et par glass vin nødvendig til middagen?

Det er forskjell på flass i håret og alkoholisme

Endelig, tenkte jeg: Endelig setter statskanalen fokus på vårt aller største rusproblem, alkoholen. De sløste bort muligheten ved å trampe på problematikken, og ikke minst på mannen som hadde mot til trosse stigmaet og tabuet.

Nrk hadde fått til et glitrende fundament for å vise hvor utbredt problemet er. En aktet lokalborger, statsansatt fengselsbetjent og idrettsmann frontet alle stigmaer og tabuer.

Wilfred Solberg fikk en oppvåkning da at han ble tatt for promillekjøring. Fengselsbetjenten må plutselig selv sone straff. Nederlaget over å bli avslørt etter mange år bak fasaden og fortrukne gardiner var avgjørende.

I programmet kom de så vidt innom selve problematikken: Hvordan han benektet sin avhengighet fordi han ikke drakk hver dag. Vi fikk også hilse på hans datter og fikk høre litt om hvordan den nære familien rundt alkoholikeren opplevde faren. Men så var det slutt.

En naken dame med vått hår og bakepulver og etter hvert også eddik i håret skjøv alkoholproblematikken i bakgrunnen. Fett hår overkjørte vårt største rusproblem. Selv har jeg vært tørr rusavhengig/alkoholiker i 24 år. Den gang jeg var i starten av å skulle være tilstede i livet mitt, ble jeg advart mot å ta for lett på det.

”Det er forskjell på flass i håret og alkoholisme”, fikk jeg vite. Jeg har opp gjennom årene advart mange nykommere ved å bruke de samme ordene. Nå vil jeg gjenta disse ordene for NrkPuls:

Det er forskjell på fett hår og alkoholisme. Hårproblemer er sikkert viktig nok for de som sliter med det. Men det synliggjør bare det ytre av oss mennesker, og det plager grunnleggende bare den som har det. Rusproblemer rammer hele den nære familien, venner, arbeidsgivere, kolleger, helsevesen, ja samfunnet generelt. Og ikke minst: Mange dør av det.

Lag gjerne et Puls-program om både fett hår og klatring i klatrevegger, men ikke saus det sammen med et så viktig og omfattende samfunnsproblem.

Det er umulig å gi et helhetlig bilde av rusproblematikk gjennom ett program. Men her hadde Nrk et fantastisk fundament. En ressurssterk alkoholiker, kjendisvenner, familien og arbeidsgiver. De sløste det bort ved å klippe det sammen med klatrekonkurranser og nakne damer med hårproblemer, for å holde tempoet opp i sendingen. 

Jeg anbefaler Puls-redaksjonen å  lage et nytt program ut fra det grunnmaterialet de har. Nrk er en for seriøs mediebedrift til at de kan la den suppa de viste bli stående som status. Wilfred Solberg har gjort en for stor innsats til at hans mot og åpenhet skal bli hånet på denne måten.

Krav til helseadvarsler på alkoholembaslasje/flasker

Alkohol dreper, er en tidstyv for gode leveår, skaper helsekøer. Er det ikke snart på tide å få advarsler på flaskene mot bruk av denne rusgiften?

Forleden las jeg om Nina som drakk seg i hjel på fest. Hun døde med seks i promille etter å ha deltatt på en shotkonkurranse. Det fikk meg til å tenke: Bør det ikke advares mot risikoen ved å innta store mengder av dette rusmiddelet - på en egen etikett på emballasjen?

Etter hver helg leser vi fra politilogger over hele landet om vold , fyllekjøring, kriminalitet osv, som følge av de personlighetsendringene alkoholrusen gir. Nå går vi mot julebordstider med påfølgende fylleadferd: uskjelling av sjefen, sextrakasering, uoppgjorte uenigheter - som ender med bruk av never og bein.

Samtidig flommer avisen over hvor godt det gjør med denne typen vin, hvor godt dette merke øl smaker. At denne konjakken, denne akevitten må du absolutt drikke.

Vi anbefaler det som supplement til maten, hevder redaktørene. Personlig observerer jeg hvordan folk hiver i seg shotten med akevitt, skynder seg å skylle ned med øl og raskt stapper munnen full av feit ribbe for å dempe akevittsmaken. Jeg ser voksne folk som ”nyter” en konjakk etter maten. De nipper til glasset og skjærer de mest komiske grimaser alt mens de forsøker smatte og late som om dette var godt.

Alkohol er sjelden godt, men for alt for mange gjør det godt. Jeg anbefaler folk å gå inn på Sirus sine nettsider og selv observere hvor lite som skal til før alkoholen har sin bedøvende virkning.

Lege Dagfinn Haarr har i mange år jobbet med tunge rusmisbrukere. Han forteller om egenerfaring ved bruk av selv små mengder alkohol under prestasjonsfremmede handlinger.

”Jeg inntok en liten flaske pils til maten, ca en time før jeg skulle løpe et orienteringsløp. Jeg antar at jeg hadde 0,02 i promille under løpet. Dette påvirket min orienteringsevne så negativt at jeg brukte mye lenger tid enn jeg ellers ville brukt. Jeg fant rett og slett ikke frem”, forteller han under hjemturen fra Oslo, der vi hadde vært på Helsedirektoratets Alkoholkonferanse.

Det er satt krav til at mat, som i utgangspunktet kun går utover egen helse, skal merkes med innhold og eventuelle negative helsepåvirkninger. Når det gjelder det livsfarlige rusmiddelet alkohol, finnes det ingen slike krav. Alkohol ligger på andreplass når det gjelder tyveri av levde år, og nedbryting av helse.

”I dag må dere være snille, slik at mamma og pappa får kose seg i fred med en flaske vin. Det fortjener vi etter en lang arbeidsuke”. Noe lignende dette, er all informasjonen unge får om rusgiften alkohol. Som noe vi må ha for å få et godt liv.

Aviser og media og samfunnet generelt er flinke til å markedsføre det de anser som positive virkninger av alkohol. Myndighetene bør se det som sin plikt å advare mot de negative, gjennom helseadvarsler på alkoholflasker og annen embalasje.

Kjære barn: Ikke hør på rusforsker Sverre Nesvåg

 Alkohol er det rusmiddelet som blir brukt mest til selvmedisinering i verden. Blant annet for å våge være sosiale, og for å kunne mestre. Nå foreslås det at unge bør drikke alkohol for å slippe streve mot gode målsettinger og perfeksjon.

Det er den tidligere så promoterte, nå pensjonerte rusforskeren Sverre Nesvåg som foreslår dette i et intervju med Bergens tidende.

”Noen ungdommer ville hatt det bedre om de drakk litt alkohol. Det handler om å tillate seg litt slakk, å ikke tviholde på kontroll og perfeksjonisme hele tiden”, svarer Nesvåg, da det vises til tenåringer kutter ut rus og er mer skikkelige enn på lenge. Samtidig som hver femte jente i 10. klasse har depressive symptomer.

Hva mener Sverre Nesvåg med dette utspillet? Oppfordrer han ungdommer under 18 år å drikke  alkohol for å bli lykkeligere?

”Kravene til utseende, skoleprestasjoner, sunnhet og trening er kontenuerlig og skyhøye. For noen av ungdommene blir denne tilværelsen altfor vanskelig, og det bikker over og de blir syke”, sier Nesvåg.

Ingen er uenige i at dette ikke er sunt. Men presset på ungdommen er ikke av ny dato, og medisinen kan da ikke være å råde dem til å bruke følelsesdempende rusmidler.

”Eksteremutøvere er ikke gode rollemodeller for folk flest. Da er bedre å se dem som gleder seg over et balansert liv”, mener rusforskeren.

Og igjen må jeg si meg enig. Og igjen må jeg advare mot Nesvågs råd. Selvmedisinering med rusmidler, enten lovlig vare eller illegale, er langt fra løsningen.  Ekstra spesielt blir det når rådet kommer i sammenheng med at elever fra 8-10. klasse sliter med depresjoner. Som rusforsker bør Nesvik forstå hvordan bruk av selv små mengder alkohol vil hemme denne aldergruppens kognitive utvikling.

Det kan godt være at Nesvåg ikke har annen måte å balansere livet på enn å medisinere seg med alkohol. I så fall bør han kanskje søke andre muligheter. Den størst økende gruppen av misbrukere av alkohol og legemidler, er i den tilværelsen Nesvik er i, blant pensjonistene.

Vi som har bruk og misbrukt alkohol fra tidlig ungdom, 14 til 16 år, har erfart hvordan toleranseutviklingen fører til at vi stadig må ha mer for å ”få litt slakk”, for å bruke Nesvågs uttrykk. Og før uten at vi merket det, gled medisineringsbruken over til et høyt misbruk og inn i en tvangsmessig avhengighet. Svært mange av oss levde et liv med denne tunge børen, og vi påførte oss selv, våre barn og øvrig familie dype sår. Vi har belastet samfunn og arbeidsgiver og vi har sviktet våre venner.

Hvorfor? Fordi vi følte oss deprimerte, utilstrekkelige og ikke nådde opp til forventningene.

Alkoholen ble en kortsiktig løsning, den satte oss i en stemning der vi ga blaffen i andres krav. Men alkoholrusen forsvant, og vi sto tilbake mer nakne og sårbare enn før. Og vi måtte ha mer av medisinen.

”Ikke alle blir avhengige”, sies det. Og neida. Noen klarer å balansere det en stund. Men ingen vet hvem som blir rammet med en gang, og på sikt står alle i fare for å bli det. Og de som blir rammet, ca 10 prosent av befolkningen, rammer igjen store deler av samfunnet. Mange av de ringvirkninger de påfører familien og barn er uopprettelig for flere generasjoner fremover.

Mitt råd til unge som sliter med depresjoner er: Søk hjelp hos fagfolk. Snakk med lærere, foreldre og venner. Men for guds skyld: Ikke hør på rådet til rusforsker Sverre Nesvåg. 

Når du gir Staten skylden - søk hjelp

"Det er staten som i så fall gjør folk til kriminelle når det er snakk om et par liter vin for mye. For høyt avgiftsnivå i Norge".

Dette skriver en tilsynelatende oppegående kvinne til meg på Twitter. Når folk bryter loven for å kunne ta med seg mer enn den lovlige kvoten av en vare inn til landet, så er det ikke den som bryter loven som gjør noe galt. Men den norske stat, fordi myndighetene har satt kvoten for lavt og har for høye avgifter.

Er det altså slik at det er myndighetene som har skylden for at jeg bryter fartsgrensen? Myndighetene har satt de for lave?

I det nye statsbudsjettes økes avgiftene med 1,6 prosent. For en flaske vin til en pris av kr 150,- betyr det en økning på kr. 2,25. Dette mener folk vil bidra til økt handelslekkasje til Sverige.

Carl I. Hagen sa i sin tid at folk måtte gå fra gård og grunn på grunn av de høye alkoholavgiftene i landet. Svaret kom unisont fra mange av oss:

"Hvis folk drikker seg fra gård og grunn, så er ikke det et økonomisk problem, men et alkoholavhengighetsproblem". Slik er det med de norske avgiftene også. Hvis vanlige folk i dette landet drikker så mye alkohol at de må dra til Sverige for å handle inn og smugle hjem til Norge, så er det et alkoholproblem som har bidratt til økonomiske problem. Med et slikt problem over seg, blir alkohol aldri billig nok til at det ikke skaper økonomiske problemer.

Alkohol har aldri vært billigere i forhold til inntektene i Norge. Folk har mer enn god nok råd til å drikke oppunder den anbefalte maxgrensen før det blir et misbruk - uten verken å måtte dra til Sverige eller handle taxfree.

Jeg anbefaler alle som legger skylden på Staten for at de går i økonomisk minus, eller at de må bryte loven for å skaffe seg alkohol, å søke hjelp for sitt alkoholproblem.

Boliger til vanskeligstilte

På nytt er nødboliger til mennesker fra rusmiljøet, og plasseringen av disse i fokus. Utfordringen er ikke at beboere i bydeler ikke vil ha folk som faller utenfor i nærområdet, men at myndighetene provoserer ved å skape gettoer i bydelen.

Jeg har i de siste dagene snakket med flere beboere i borettslag, sameie og i bydeler. Kun én av 15 spurte hadde innvendinger mot å få en kjent rusavhengig i sitt borettslag. Det folk er imot, er at det skapes gettoer, kollektiv, med 15 til 25 tunge rusavhengige i nærområdet. Dette er også de rusavhengige selv i mot:

”Det er umulig for meg å ta med meg sønnen min hjem når jeg har gode perioder og har samvær med ham for en dag”, forteller en med nødbolig i Ægirsvei

Helse- og sosialdirektøren i Kristiansand mener at eventuelle nødboliger i Marvika er midlertidig løsning. Så var også nødboligene som ble etablert i Ægirsvei. Til slutt ble de 15 første som kom omgjort til varig boliger, og så kom i tillegg 17 nye nødboliger opp, de som nå skal flyttes til Marvika.

Hva er en nødbolig? Jo, en akuttbolig for en som ikke har noe sted å gjøre av seg. Her skal de bostedløse kunne bo i tre måneder inntil de skaffer seg, eller får hjelp til å skaffe seg et fast bosted.  Problemet er det fungerer ikke slik. Rusavhengige på kjøret er vanskelig å finne varig bolig til, og det er vanskelig å ikke være på kjøret i et bofellesskap med 16 andre rusavhengige. Nødboligene blir dermed i sikt ”varig bolig”,  ved at det gjøres nye vedtak der beboeren kan bo i 3 x 3 x 3 x 3 måneder.

For noen år siden, fikk jeg ukentlig besøk av rusavhengige - som kom direkte fra fengsel, fra avgiftning eller rehabilitering - som klaget på at de ikke fikk andre tilbud enn Ægirsvei. De ville ikke dit, fordi de visste de kom til å sprekke i et slikt tatt rusmiljø. Takket de nei til dette botilbudet, betydde det at de hadde sagt fra seg sin rettigheter til tak over hodet.

”Er du motstander av nødboliger”? spurte en meg. Det er jeg selvfølgelig ikke. Men jeg er motstander at nødboliger nødvendigvis skal bli en getto som hemmer muligheter. Ægirsvei er med rette blitt kalt ”Rusreir”. Her ble det dannet et miljø hvor pusherne var sikre på å finne kunder. Når kundene ikke gjør opp for det de handlet på krita, kommer torpedoene.

Flere har blitt banket opp!

Beboere som var inne i Lar, ble frastjålet medisinen sin. Klar-selgere forteller at de våkner på natta av at folk har kommet seg inn i leiligheten deres mens de ligger og sover. I flyktningleire verden over (der det også er mye rusmisbruk), etableres det som blir kalt ”Flyktningleirsyndromet”:

Flyktninger som vil ut av passiviteten ved å søke seg arbeid utenfor leiren, blir halt inn igjen, med argumenter som: ”Ikke tro du er bedre enn oss. Det er her du også hører hjemme. Der ute vil de misbruke deg. Du har ikke sjans”. Vi ser det samme i miljøet rundt de brune pubene, i rusmiljøer som Plata i Oslo og Nygårdsparken i Bergen, og ikke minst i gettoer av nødboliger for rusavhengige.

Jeg vil ha nødboliger til mennesker som trenger det. Men de skal være spredd over flere bydeler. Å samle grupper med tung avhengighet i leire, binder beboerne sterkere inn i avhengigheten og miljøet. Mitt forslag er; max ni personer i heldøgnsbemannede boliger, uavhengig av om det er nødboliger eller varige boliger. Deretter skal myndighetene, kommunene ved hjelp fra husbanken, etablere to-tre boliger inn i  hver av de nye eller allerede etablerte boligområdene. Beboerne skal få tett oppfølging av ambulerende team og/eller likemenn. Differensierte boliger, tilpasset boevne og hvor langt brukerne er kommet i rehabilitering, skal også inn.

Men dette har vi ikke penger til, Oddmund, sier kommunens folk.  Mitt svar er: Dette har dere ikke penger nok til å la være. Hvor mye koster det å ha et person til behandling, rehab, avgiftning, for så å plassere vedkommende i en getto hvor de ikke har sjanser til å holde seg rusfrie? Dette er en svingdørspolitikk som koster mer enn den modellen jeg foreslår.

Lars Dahlen har flere ganger sagt seg enig med meg i dette!

Jeg ser at Bjørn Voreland (FrP) vil etablere nødboliger på KMV-tomta. Jeg har ingen problemer med at det bygges noen, max ni nødboliger der. Resten må fordeles på andre egnede steder i kommunen.

Kristiansand kommune har fått til mye. Jeg hadde håpet at erfaringene med Ægirsvei vill bety at de gikk bort fra denne modellen. Men det som skjer at gettofiseringen av rusavhengige heller utvides. Dette vil på sikt bli kostbar for kommunen og statlige myndigheter. Og det vil forsterke konfliktene mellom folk med store rusproblemer og  resten av befolkningen.

Alkoholadvarsler

Helsedirektoratets advarsler på tobakkspakken er velkjente - men er det ikke på høy tid at det kommer tilsvarende advarsler på alkoholholdig drikke?
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan medføre at du lurer på hvor faen det ble av BH'en og trusene dine.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at du hvisker mens du slett ikke gjør det.
ADVARSEL; Inntak av alkohol er en sterkt medvirkende årsak til at man danser som en klovn.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å fortelle dine venner igjen og igjen at du er glad i dem.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan føre til at du tror du kan synge.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at gamle flammer ønsker desperat at du vil ringe dem klokken fire på natten.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at du kan føre en samtale med medlemmer av det motsatte kjønn uten å spytte på dem.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan være sterkt medvirkende årsak til skrubbsår i pannen, på knærne og i korsryggen.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan medføre illusjoner om at du er smartere, raskere, og penere enn folk flest.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at folk ler med deg.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan medføre graviditet.

Alkoholadvarsler

Helsedirektoratets advarsler på tobakkspakken er velkjente - men er det ikke på høy tid at det kommer tilsvarende advarsler på alkoholholdig drikke?
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan medføre at du lurer på hvor faen det ble av BH'en og trusene dine.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at du hvisker mens du slett ikke gjør det.
ADVARSEL; Inntak av alkohol er en sterkt medvirkende årsak til at man danser som en klovn.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å fortelle dine venner igjen og igjen at du er glad i dem.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan føre til at du tror du kan synge.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at gamle flammer ønsker desperat at du vil ringe dem klokken fire på natten.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at du kan føre en samtale med medlemmer av det motsatte kjønn uten å spytte på dem.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan være sterkt medvirkende årsak til skrubbsår i pannen, på knærne og i korsryggen.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan medføre illusjoner om at du er smartere, raskere, og penere enn folk flest.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan få deg til å tro at folk ler med deg.
ADVARSEL; Inntak av alkohol kan medføre graviditet.

Avhengighetsoppdrett

I et debattinnlegg i dagens fvn (25/9-2013), viser leder av IOGT, Hanne Gade Ringdal og leder i IOGT region Sør, Berit Langseid, til situasjonen når det gjelder vårt alkoholforbruk: Det høyeste i moderne tid.

Både Høyre og Frp i den påtråppende regjeringen har vist til at de vil øke antall behandlingsplasser. Dette er vel og bra, men det hjelper svært lite så lenge de også vil øke tilgangen på alkohol.

Jeg er klar over at en del i både Frp og Høyre ikke tror på verktøykassa for å begrense alkoholbruk, pris og tilgjengelighet. Dette er i så fall dumt av dem. Da hever de seg over all erfaring og all forskning. Det pussige er at de tror på dette når det gjelder narkotika.

Begge disse partiene har gått inn for å øke tilskudd til frivillige tiltak og private behandlingsinstitusjoner. Veldig bra. Jeg er selv en del av dette viktige tilbudet. Men jeg vil ikke ha et økt tilskudd som avlat for økte rusrelaterte tragedier, for det er det vi får ved den meldte alkoholpolitikken.

Jeg vil ikke ha berettiget det arbeidet jeg driver, ved at vi skal ha en regjering som driver avhengighetsoppdrett, for så å betale meg og likesinnede for å reparere. Mitt formål i mitt arbeid, er å bli overflødig, ikke motsatt.

"Kom og kjøp, drikk med begge hendene, så skal vi ta vare på deg hvis/når det går galt", er ikke det jeg ønsker meg. Det går forøvrig heller ikke an å reparere et omfattende langvarig misbruk. Til det er det for mange uskyldige som blir rammet: Barn, ektefelle, mor, far, søster bror, venner, arbeidsgivere, helsevesen og kriminalomsorg. Kort sagt hele samfunnet.

Alkopolpolitikk betyr svært mye for den allmenne folkehelsa. Barn og unge har krav på beskyttelse fra rusadferd, og fra å vokse opp i et samfunn der rusmidler er like viktig og like nødvendig som mat.

Det hviler et stort ansvar på alle som skal styre vårt land. Min oppfordring til den påtråppende regjeringen, er at de revurderer sine tanker om at all alkohol skal inn i dagligvarehandelen, selges fra besinstasjoner osv. Samtidig fraråder jeg politikere og organisasjoner om å gå inn for liberalisering av cannabis. Jeg er helt ening i at alkohol er mer skadelig enn hasj, men det betyr ikke at cannabis er ufarlig. Tvert imot!

Slik situasjonen er, har vi mer enn nok med ett skadelig rusmiddel i lovligvarehyllene!

Vi må hindre tilsiget av nye brukere

Det går en langvarig og epidemi over Europa. Rundt 600 000 europere dør årlig av alkohol. Hvorfor engasjerer ikke dette problemet like sterkt som fattige gatenarkomane gjør?

”I hvilken som helst annen form, ville en dødsrate av en slik art utløse strakstiltak og massiv mobilisering i pressen. Men svake, fattige og skitne narkomane engasjerer ikke”, skriver min gatemagasinkollega, redaktør av gatemagasinet = Oslo, Anlow Peter Mathiesen i Aftenposten den 13.juli, 2013.  Han sikter da til at 3000 narkomane er døde av overdoser de siste 10 årene, 300 per år.

Jeg er helt uenig i overskriften. Snakker jeg rusproblematikk med politikere og folk flest, viser de stort engasjement for problematikken på Plata-nivå. Men nevner jeg at alkohol er vårt aller største rusproblem, blir jeg nærmest truet med juling. Media reklamerer for alkohol på den ene siden i avisen, mens de kommer med alarmerende fakta mot alkohol på neste side. Jeg leser aldri om alkoholikeren som blir funnet død etter flere dager hjemme, men om den narkomane som sannsynligvis døde av en overdose.

Mange har i det siste dratt legaliseringskortet, og bruker Mathiesens kronikk som debattverktøy. Jeg finner det derfor nødvendig å imotgå en del av artikkelen, selv om jeg er enig i en del.

De 3000 er døde, som Mathiesen viser til, og de pårørende er sikkert lite opptatt av hvilke rusmidler de brukte. Men for debattens del, er dette viktig. Ca 1/3 døde av heroinoverdoser, 1/3 av Lar-medisin og andre legemedisiner. Den siste 1/3 døde av blandingsbruk, alkohol lege- og gatenarkotika. De fleste av overdosene er dermed ikke heroinoverdoser, slik media ofte hevder, men overdoser av legale legemidler og alkohol. Også døde av overdoser heroin har store mengder promille i kroppen, viser obduksjonene.

Den 30. September 2005 skriver Aftenposten i en reportasje at 600 000 europeere dør hvert år av alkohol, hvorav 55 000 av disse er  mellom 15 og 19 år. Hvilke betyr at en av fire menn som dør før de fyller 30 år, dør på grunn av alkohol.

Hvorfor er det ikke slått krisealarm over disse tallene? Når vi i tillegg vet at det årlig blir født 200 barn med alkoholskader årlig bare i Norge, må vi anslå at flere titusner nyfødte kommer til verden preget av mødres alkoholbruk i Europa, finner jeg grunn til å etterlyse ”vaksiner” og motgift mot denne epidemien

I den samme artikkelen vises det til at hvert år dør 3000 i Finland av alkoholrelaterte skader. I Danmark 2500, Sverige 1700 og i Norge 400. For meg betyr dette at begrenset tilgang og høye avgifter berger årlig  minst 1000 liv i Norge.

Jeg er enig med Mathiesen i at mer penger til behandling kunne berget flere liv, men er uenig i  virkemidlene. Hvis han mener heroinassistert behandling, legalisering/aksept av brukerdoser osv når han peker på metoder andre europeiske land benytter, så er jeg totalt uenig.

Politikere snakker nå om liberalisering av alkoholtilgjengelighet, med argumentet: ”Det er lovlig vare, da må folk få bruke, så må vi politikere legge til rette for å gi de som blir avhengige behandling”. Dette er å vise menneskeforakt. Andre snakker om liberalisering av brukerdoser i en eller annen form. Også dette er jeg sterkt uenig i!

Skal vi få gjort noe som monner innenfor norsk rusproblematikk, må vi gripe fatt i tilsiget. Norge har for så vidt lykkes bra i dette grepet. Mens kun fem prosent av befolkningen i Norge har forsøkt cannabis, ligger de tilsvarende på 17 prosent i Europa.

Bruk av heroin i de store byene utenfor Oslo, er tilnærmet null. Verken i Vest- eller Aust-Agder, som er mine arbeidsområder, har Lar fått inn heroinbrukere som Lar-pasienter de siste 10 årene.  Selgerne av Gatemagasinet Klar forteller at ”det muligens er 1-3 spesielt interesserte” - som tar heroin iblant - i Kristiansand. Hovedrusmidlene blant gatenarkomane i Kristiansand, er alkohol, amfetamin, cannabis, bezodiazepiner og Lar-medisinene Subutex og Temgesic.

Rusreformen av 2004 førte veldig mye bra med seg, men den bidro også til tap av akuttverktøy. Da jeg ble nykter i 1990, kunne vi gå direkte inn til den fylkeskommunale ”Rusa”, ringe på døra og be om øyeblikkelig  avrusning. Var der ledig plass, fikk vi det, hvis ikke ble vi bedt om å komme tilbake om en dag eller to. Akutt og sosialavrusning som Rusa er nå borte. Nå må det søkes om plass via lege til Avgiftningsposten, og som regel er der ca tre måneders ventetid. Disse lavterskeltibudene bør på plass igjen. De redder liv.

Verktøyene, tilgjengelighet og pris er de mest anerkjente vi har i arbeidet for å begrense rus. I tillegg må vi øke det holdningsskapende arbeidet på alle plan i samfunnet. ”Vi må ha barnevakt til dere, for mamma og pappa skal på lønningspils”, er noe mange barn og unge hører i disse dager. I Tv-seriene sitter helten og røyker cannabis i politibilen, vi snakker om å måtte ha piller for å dempe all uro. Hvordan opplever barna dette? Jo, som om rusmidler er minst like viktig som mat.

Og nå blir jeg nok kalt moralist!

Selv er jeg så heldig, at flere og flere av de jeg jobber med, ber om samtaler for å få råd og veiledning til behandling. For disse gjelder det å ha behandlingsplassen klar mens motivasjonen er der. Men å kun satse på behandling, ikke forebyggende vil være som å skulle utrydde malaria ved å klapse mygg.

Når egoet gjør oss til ett-tall i flokken vår

Gjennom utallige artikler har Per Fugelli engasjert privatpersoner, politikere og fagfolk.. Denne artikkelen skal likevel ikke handle om denne hedersmannen, som har fått et positivt bøllestempel,  men hans begrep: Flokken vår, flokken din, flokken min:

”Ikke bli et ett-tall i flokken din”, skriver han så treffende. I alle fall treffer han meg midt i mellomgulvet. Jeg kjenner hvordan mitt ego bevrer av dårlig samvittighet. For hvor ofte har ikke jeg satt mine egne behov foran flokken min? Jeg har trampet frem og argumentert med at det er min kropp, det er meg det går utover. Hvorfor skal dere bry dere med hva jeg gjør?

La meg definere min flokk: Først og fremst den indre flokken; foreldre (som begge er døde nå), kone, barn og barnebarn, søsken og venner. Så den litt distanserte flokken bekjente, arbeidskolleger. Den ytre flokken: Arbeidsgiver, fastlegen min og så videre. Jeg kunne også tatt med sykehus, rettsinstanser, fengsler, skoler og andre samfunnssystemer. For hvis jeg belaster disse systemene via mine handlinger, så berører jeg også flokkene mine.

Jeg har i mange år jobbet med mennesker med tunge rusproblemer, og jeg gjør det ennå. Deres mantra er: ”Hvorfor skal andre blande seg med at jeg ruser meg? Det er jo bare meg det går utover”. Selvfølgelig er det ikke slik. Det går utover hele flokkrekken. Men dess lengre de sliter med rusproblemene, dess sterkere blir de et ett-tall i flokken. Overlevelsesmekanismene isolerer i takt med egoets behovskraft.

Jeg skal her bekjenne en sak fra ca 25 år tilbake som forklarer. En hendelse jeg fremdeles får flashback og skamgrøsninger av: Det var søndag og jeg om min samboer og barn var invitert til en yngre brors familie til middag. Det samme var øvrige søsken og min mor. Det kunne ha vært en hyggelig sammenkomst, hadde bare ikke jeg vært så inderlig fyllesyk og full av abstinenser. Jeg var helt tom for alkohol hjemme, og skulle i grunnen ha ligget i senga og svetta ut 14 dager jevn drikking. Men pliktene kalte. Under hele middagen satt jeg og funderte på hvordan jeg skulle vri meg ut av situasjonen, og plutselig slo det meg: Hjerteproblemer.

Jeg grep meg til vestre armen og feika pusteproblem. I tillegg ynka jeg meg over smerter i brystet. Min mor som akkurat hadde kommet hjem fra sykehuset etter sitt tredje hjerteinfarkt ble livredd. Men jeg hadde nok med mine problemer og sutra i vei. Det endte med at min svigerinne kjørte meg til legevakten. Hun ville følge meg inn, men jeg ba henne kjøre hjem og berolige de andre (omtenksom som jeg var). Jeg gikk inn i gangen, sto der og venta til min svigerinne hadde kjørt, så fløy jeg ut døren og opp til nærmeste pub, 50 meter unna. Etter å ha fått to halvlitere på bordet, pustet jeg letta ut. Men samtidig forbannet jeg familien min for at jeg var nødt til å foreta slike vanskelige stunt for å kunne få en halvliter. Jeg var absolutt et ett-tall i min flokk!

Jeg rakk heldigvis å få bedt min mor om tilgivelse for dette, og for andre tilsvarende egotripper, før hun døde. Jeg har også etter beste evne forsøkt å gjøre det godt igjen overfor resten av flokken min.

Ingenting berører flokkene våre mer enn rusmisbruk, alkohol, legemidler som gir rus og gatenarkotika. Det anslås nå at mellom 150 000 til 450 000 barn sliter med foreldrenes drikking og bruk av rusmidler. Hvor mange foreldre og søsken som sliter av barns og søskens misbruk, har jeg ikke anelse om. Men det er forferdelig mange. I tillegg berører rus på helsevesen, rettsinstanser og andre samfunnsinstitusjoner.

Folk som ruser seg mye, får behov som fremhever egne behov. Og egoet øker i takt med slitasjen. Jeg mener jeg traff godt en gang jeg under et foredrag beskrev rusavhengiges følelsesliv: ”En selvfølelse som en ert og et ego som et verdensatlas”. Det var i alle fall slik jeg var, og selv om jeg den gang anså meg og mine lidelser for å være ekstremt spesielle, så vet jeg i dag etter samtaler med utallige hundre andre rusavhengige at jeg var èn av 13 på dusinet.

Ikke vær et ett-tall i flokken din. De bryr seg om deg.

Hvem kan leve et liv på trass?

Vi hører det daglig: Bare du bruker litt viljestyrke. Vis disiplin. Men hvem kan leve et liv på trass? Kan vi gå med knyttede never og hvite knoker gjennom livet? I så fall; hva for et liv blir det?

Tenk om vi kunne bytte ut vilje med villighet? Første gangen tanken slo meg var da jeg møtte henne som tok i mot meg på A-klinikken i Kristiansand, da jeg for første og eneste gang ba om hjelp for min alkoholisme for mer enn 23 år siden.

”Er du villig til hva som helst for å kunne leve uten alkohol”, spurte hun. Det var jeg ikke, men jeg lot som. Og ved å late som lenge nok, ble jeg det.

Hva er så forskjellen på viljestyrke og villighet?

I viljen ligger trassen, i styrken ligger kraften. To positive ord som er viktige for å kunne overleve. Men er det å overleve hverdagene våre vi skal? Nei! Vi skal leve dem. Det er fint å ha styrke, men hvor lenge kan vi holde 20 kilo før de kjennes som et tonn? Dess større muskler vi i utgangspunktet har, dess lengre kan vi bære disse kiloene. Men til slutt blir de for tunge.

I villigheten ligger det lystbetonte. Jeg vil ha endring fordi det er nødvendig. Fordi mitt liv vil bli bedre, jeg får det bedre. Å bli villig er som å oppleve våre etter en lang vinter. Jeg bobler over av energi og lyst til å gripe fatt i mitt liv.

En dag like over nyttår satt jeg og filosoferte over disse tankene, sammen med noen venner. ”Nå i januar er det nesten umulig å slippe til ved apparatene i treningsstudio, fordi det er fullt av folk som vil endre sine liv ved hjelp av viljestyrke.  I februar er viljestyrken knekt. Da blir det plass til oss som er trener av villighet”, smilte 73 år gamle Leif.

Et godt bilde på forskjellen

Neida: jeg fnyser ikke av viljestyrken. Den er god å ha når motvilligheten kommer inn og vil stoppe mine personlige prosjekter. Enten det nå er å gå ned noen kilo, kommer i fysisk form, stumpe røyken eller bli kvitt rusavhengigheten.

”Dette greier du ikke likevel. Du hadde da et godt liv før du gikk i gang med dette umulige prosjektet”, hvisker motvilligheten meg inn i øret. Da er det godt å ha viljen til å stå imot, til å trasse negativiteten dit pepperen gror. Klarer en å stå imot disse angrepene, så vil villigheten seire igjen.

Hvordan jeg vet dette? Jeg har forsøkt å stumpe røyken og å  slutte å drikke i et par tiår. Det holdt akkurat så lenge jeg hadde viljestyrke til. Først da jeg ble villig ”til hva som helst”, klarte jeg det. Jeg har vært uten alkohol og andre rusmidler i 23 år. Jeg røyka 80 sigaretter om dagen, men har vært røykfri i 20 år. Jeg har holdt skadene, Kols, blodtrykk med mer, etter misbruket i sjakk ved daglige treninger siden den gang. Og jeg vet at til tross for at jeg er en stabukk, en stri, trassig fan, så hadde jeg aldri klart dette ved hjelp av viljestyrke.

Det måtte villighet til.

Lunsj med gud

En liten gutt ønsket å møte Gud. Han visste at det kom til å bli en lang reise, så han pakket ned litt niste og noen bokser cola i sekken sin. Så ga han seg i vei.

Da han hadde gått to kvartaler, så han en gammel dame som satt i parken og bare stirret på duene. Gutten gikk bort og satte seg ved siden av henne på benken. Etter en stund, åpnet han sekken sin og fant fram nista. Da så han at damen også så litt sulten ut. Uten et ord, rakte han henne ei brødskive. Hun smilte varmt, tok imot brødskiva og begynte å spise.

Smilet hennes var så vakkert at gutten ønsket å se det igjen. Derfor tok han opp en colaboks og rakte mot henne, fortsatt uten et ord. Damen tok boksen med det vakreste smil til takk.

Slik ble de sittende ved siden av hverandre resten av dagen, mens de delte guttens niste og drakk opp brusen hans. De bare satt der, fortsatt uten å veksle ett ord.

Da solen begynte å gå ned, oppdaget gutten at han var trett og måtte gå hjem. Han pakket sakene sine, reiste seg og begynte å gå.

Da han hadde gått noen skritt, snudde han seg brått og løp tilbake til damen på benken. Uten et ord bøyde han seg ned og ga henne en varm klem.

Damen smilte sitt vakreste smil mot ham, og gutten smilte tilbake.

Da gutten straks etter kom hjem, ble moren overrasket over hvor smilende og glad han så ut.
- Hva har du gjort i dag, da, gutten min, siden du ser så glad ut? spurte hun.
- Jeg har spist lunsh med Gud, sa gutten, og fortsatte med et stort smil, før
hans forskrekkede mor rakk å si noe:
- Og du skulle sett, hun hadde verdens vakreste smil!

Samtidig kom den gamle damen hjem, full av glede og med et strålende smil.
- Hvor har du vært i dag, sa hennes sønn, forundret over hvor glad hun så ut.
- Jeg har spist lunsh med Gud, sa den gamle damen, og fortsatte før sønnen rakk å
kommentere utsagnet:
- Vet du, han er mye yngre enn jeg hadde trodd!

Alt for ofte underslår vi viktigheten av et smil, en berøring, et ord, et lyttende øre, en kompliment, eller den aller minste form for omsorg. Bare et lite smil, kan ha evnen til å endre en menneskets dag, ja, kanskje selv et helt liv. Mennesker kommer inn i våre liv for en grunn, enten de er der tilfeldig, en kort tid eller hele livet. Omfavn alle på lik linje.

Av ukjent

Si det nå

Å leve et liv, på godt og vondt,

bli tilgitt og tilgi, og kanskje få mot

til å si det vi alle bør si:

Du er god, du er flink.

Du gjør meg glad, du gjør meg sint.

Jeg kan ikke la vær å bry meg om deg.

Du sier det lett når jeg trår feil.

Du blir stille når jeg trår rett

Da glemmer du å si det

Er det noe du vil si,

vil jeg skal forstå?

Ikke vent til riktig ti`,

men si det nå.

Ikke vent til presten har lagt meg i grav.

til alle har sagt hvor flott jeg var,

da jeg levde og gjorde noe bra.

Du burde ha sagt det da!

Si det mens jeg er her,

mens jeg kan forstå.

Si det mens jeg lever.

Si det nå.

Av Oddmund Harsvik

Politiloggen søndag 23.mars 2013. Enda en tragisk fyllehelg

FLEKKEFJORD: Mye fyll på 
Plumbo-konsert
I perioden 00.00 til 02.30 har politiet
loggført at det var mange berusede personer 
i Flekkefjord. Dette skalha vært på grunn av en 
at bandet Plumbo hadde konsert i byen.

BYKLE: Promillekjøring
00.22: Stanset politiet en bil i Hovden sentrum.
Fører av bilen,en 34 år gammel mann, ble anmeldt 
for kjøring i påvirket tilstand.

KRISTIANSAND: Bortvist fra sentrum
00.27: Ble en person pålagt å forlate sentrum
av politiet. Vedkommende ble truet med
anmeldelse og bøter dersomhan ikke gjorde 
som politiet sa.

ARENDAL: Drikking på offentlig sted
00.58: Ble en person anmeldt for drikking 
på offentlig sted.

ARENDAL: Høy musikk
01.00: Mottok politiet en klage på høy musikk 
like utenfor Arendal sentrum. En politipatrulje 
ble sendt til stedet. Festen ble oppløst rett 
før politiet kom til stedet.

SØGNE: Slagsmål
01.00: Fikk politiet melding om slagsmål på
Høllen Brygge. To personer ble bortvist fra stedet.

KRISTIANSAND: Høy musikk
01.44: Fikk politiet melding om høy musikk og fest.
En politipatrulje reiste ut, og de fikk etter
 hvert dempet musikken.

KRISTIANSAND: Vanskelig gjest
01.49: Fikk politiet melding fra Caledonien
Hotell. De hadde problemer med en vanskelig
 gjest. Vedkommende ble bortvist fra sentrum 
av Kristiansand.

FROLAND: Vanskelig gjest
01.53: Fikk politiet melding om en beruset og
vanskelig gjest i Nidarhallen. En politipatrulje
ble sendt til stedet.

KRISTIANSAND: Stjal øl og cider fra baren
01.56: Fikk politiet melding om at en kvinne
hadde stjålet ølog cider fra baren på Spot. En 
politipatrulje ble sendt til stedet. 
Kvinnen, som er 18 år gammel, ble bortvist.
Spot vil vurdere å anmelde forholdet.

ARENDAL: Beruset person i drosjekøen
02.03: Fikk politiet melding om en person
som oppførte seg truende i drosjekøen. En 
politipatrulje ble sendt til stedet, og 
vedkommende ble bortvist.

MANDAL: Slagsmål
02.26: Fikk politiet melding om slagsmål 
på Hr. Redaktør i Mandal. En person ble 
slått i ansiktet. Forholdet vil bli anmeldt.

ARENDAL: Stjal tøy fra konteiner
02.35: Fikk politiet melding om at
personer i et utenlandsk kjøretøy stjal 
tøy fra en konteiner ved Dampen. 
Politiet lette etter den aktuelle bilen, 
men uten å lykkes.

ARENDAL: Melding om promillekjøring
02.41: Fikk politiet melding om promillekjøring.
Politiet stanset bilen. Det viste seg at fører var edru.

KRISTIANSAND: Urinering på offentlig sted
02.44: Ble en mann anmeldt for urinering
på offentlig sted. Mannen ble bøtelagt for forholdet.

KRISTIANSAND: Melding om mulig promillekjøring
02.53: Fikk politiet melding om mulig promillekjøring.
Politiet stanset bilen. Det viste seg at fører var edru.

ARENDAL: Bet politimann i hånden
02.41: Ble en mann i Arendal anmeldt for
vold mot offentlig tjenestemann etter at han
hadde bitt en politimann i hånden.
Mannen skal også ha fremsatt trusler.

KRISTIANSAND: Promillekjøring
03.00: Stanset UP en bil hvor fører
var mistenkt for promillekjøring. Mannen, 
som er 33 år gammel, ble tatt med 
inn til legevakten for en blodprøve. Førerkortet
ble beslaglagt.

KRISTIANSAND: Inntrenger
03.07: Fikk politiet melding om en
person som forsøkte å trenge
seg inn på en adresse. En politipatrulje
ble sendt til stedet.

ARENDAL: Nektet å forlate kiosk
03.22: Fikk politiet melding om en
person som nektet å forlate en kiosk.
En politipatrulje ble sendt til stedet,
og vedkommende ble bortvist.

MANDAL: Bortvist
03.31: Bortviste politiet en del
ungdommer fra en buss som sto
parkert ved Amfi i Mandal.

MANDAL: Kamphaner
03.22: Kom politiet i Mandal over
to personer som sloss i Store Elvegate.
De to ble bortvist fra stedet.

FARSUND: Beruset kvinne
03.55: Ble en 22 år gammel kvinne
anmeldt for å ha kranglet og
sloss i beruset tilstand.

IVELAND: Innbruddsalarm
04.15: Fikk politiet melding om at
en innbruddsalarm hadde
blitt utløst i en hytte på Iveland.
En politipatrulje ble sendt til stedet.

RISØR: Kastet sko
04.50: Fikk politiet melding om en
beruset kvinne som løp rundt i et
boligområde i Risør. Hun hylte og
skreik, og kastet sko på melder.
En politipatrulje ble sendt til stedet.

FROLAND: Sov i bil
05.40: Kom politiet i Froland over en
person som lå og sov i en bil. Mannen
virket ganske omtåket, og patruljen
kjørte ham til legevakten for en sjekk.

Jeg vil snu på det!

Under et intervju med vår Helse- og omsorgsminister, Jonas Gahr Støre, for Gatemagasinet Klar, kom han med følgende hjertesukk: Det blir feil at de som ikke drikker alkohol, er de som skal måtte be om alternativ drikke. Det bør være motsatt”.

Det er lett å være enig i dette, og da han la til: ”Under forretningsmiddager serverer jeg aldri alkohol”, hadde jeg mest lyst til å gjøre som Arne Scheie spør sin sidekommentator om når skihopperne gjør det bra:

Kan jeg få kysse deg?

Jeg har i flere år ergret meg over at jeg til stadighet må forklare og forsvare hvorfor jeg ikke vil ha alkohol til maten, eller som drikke på puber. Derfor har helseministerens uttalelser satt seg i bakhodet mitt, og jeg henter det oftere og oftere frem.

Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre og tre ganger så mye som sine bestemødre. Og selv om våre helt unge drikker litt mindre enn før, og at menn under 40 ikke har økning i sitt alkoholbruk, hindrer dette ikke at den totale bruken av alkohol øker sterkt. Når vi også vet at ifølge internasjonale undersøkelser, så er misbruket kvadratet av gjennomsnittsbruken. Som utgangspunkt for å forstå hvor alvorlig dette er, så betyr det at hvis snittet øker fra åtte liter ren alkohol til 16 liter, så firedobles antall misbrukere.

Hvorfor drikker  dagen kvinner så mye som i dag? Det kan sikkert forklares med mye. Ikke minst med at kvinner er blitt mer selvstendige og vil gjøre det deres formødre ikke kunne gjøre. Men aller mest tror jeg at det ligger i den store normaliseringen av å bruke alkohol. Og  noen av våre politikere står frem og bekrefter rettigheten:

”Vår jobb er ikke å begrense tilgangen på en lovlig vare, men å sørge for at de som blir avhengige får den hjelpen de har krav på”. Sitat fra Kari Kjönaas Kjos (Frp) under rusdebatten på Stortinget. Slike uttalelser kan forstås på mange måter, men jeg skal ikke breie meg med disse i denne spalten. Nøye meg med å peke på at mange vil bruke det til å fraskrive seg ansvaret for sitt alkoholbruk. De ser det som sin rett å drikke, og samfunnets plikt til å reparere.

Medias og foreldres rolle bidrar også til normaliseringen. I tv-programmer og avisspalter får vi vite at denne middagen er ikke fullverdig uten den eller den vinen til.  Foreldrene forteller sine barn at nå har de slitt sånn på jobb at de fortjener belønning: To-tre glass vin og noen øl. Alle forventer at alkohol skal være tilgjengelig der de ferdes. Selv er jeg blitt kalt  fanatisk tulling fordi jeg protesterer mot behovet for å gi bibliotek, kinoer, frisørsalonger, fotoatelier, kjøpesentra og lignende skjenkeløyve.  Mitt argumente på deres krav om at ”vi må da få mulighet til å ta oss et glass vin”, har vært at det ikke er det ène glasset folk vil ha, men ett glass til, pluss enda et.
Det viktigste er likevel det poenget som Jonas Gahr Støre uttrykker under intervjuet: "Det står sterke markedskrefter bak økningen i alkoholforbruket i Norge. Innenfor næringslivet er det de som omsetter alkohol som vinner frem, ikke de folkehelseinteressene som næringslivet kollektivt burde ha".

Det har vært mange forslag om at folk, foreninger, utesteder etc. må bli flinkere til å ha alternativt alkoholfritt drikke å tilby. Etter intervjuet med Støre, sier jeg meg uenig i dette. Jeg anbefaler folk å følge Jonas Gahr Støres eksempel: Server alkoholfritt drikke til maten, og la de som ber om alkohol få det. Dette vil bidra til å avnormalisere at alkohol er noe vi har behov for. Når folk spør meg om hvorfor jeg ikke drikker alkohol, har jeg de siste årene parert med: Hvorfor drikker du alkohol?

Det er ikke slik FrP forsøker gi inntrykk av, at det er noen få svake skjeler som ikke tåler alkohol. Minst 10 prosent av befolkningen har en akutt alkoholavhengighet og 20 ganger flere (familie, venner, arbeidsgivere og kolleger) lider av deres avhengighet.

La det bli unormalt å gå rundt med promille i blodet. La det normale bli å være Klar.

En vanlig helg for politiet i Agder

Likt dette er det over hele landet, hver helg. Hvor mye ressurser fra politiet tar dette, og hvor mye frykt skaper det i befolkningen. Personlig går jeg ikke i sentrum av Kristiansand etter klokken 2100 på kveldene, fredag til og med lørdag. Og hvor mye koster dette samfunnet i kroner og ører, og ikke minst i personlige tragedier?

KRISTIANSAND: Slo til vakt
23.11: Vaktene ved Caledonien ber om bistand fra politiet til å ta seg av en vanskelig gjest. En 42 år gammel mann fra Telemark skal ha slått til en vakt flere ganger og blir kjørt til arresten, anmeldt for legemsfornærmelse.
KRISTIANSAND: Full i snøen 1
23.37: Det kommer meldinger om en beruset mann som ligger i snøen ved gamle Andøyvei. En patrulje kommer over en 41 år gammel mann som etter en sjekk hos legevakta, sendes til drukkenskapsarresten.
GRIMSTAD: Full i snøen 2
00.04: Lignende hendelse i Jon Lilletuns vei i Grimstad. Der velger patruljen å kjøre personen hjem.
ARENDAL: Vil ikke gjøre opp taxiregning
00.49: En drosjesjåfør kommer på politivakta med en kunde som ikke vil gjøre opp for seg. Den 54 år gamle taxikunden er svært lite samarbeidsvillig og nekter å flytte seg. Han blir dermed assistert til arresten.
BYKLE: Promillekjøring
01.07: En patrulje ved alpinanlegget på Hovden kommer over en bilist som de mistenker kjører i beruset tilstand. Den 38 år gamle sjåføren fra Kristiansand blir fremstilt for blodprøve, blir anmeldt og får førerkortet beslaglagt.
TVEDESTRAND: Høy musikk
01.08: Det kommer klager på høy musikk fra en fest i Valbergheia. En patrulje sendes til stedet og får dempet musikken. Klokken 01.50 kommer det nye støyklager fra adressen. Patruljen avslutter festen.
KRISTIANSAND: Beruset person
01.12: Patruljen kommer over en overstadig beruset person i Markens gate. En 25 år gammel kvinne blir sendt i drukkenskapsarresten.
RISØR: Falsk legitimasjon
01.14: En 17 år gammel gutt blir tatt med falsk legitimasjon ved Bukken bar i Risør. Han kan vente seg en anmeldelse.
ARENDAL: Klammeri
01.22: En person tar kontakt med en patrulje i Arendal og forteller at han har vært i klammeri med tre polakker inne på en restaurant i Arendal sentrum. Personen har fått en kraftig blåveis etter sammenstøtet. Vil muligens anmelde forholdet på mandag.
KRISTIANSAND: Nekter å etterkomme ordre
01.25: Politiet beordrer en person til å forlate stedet, men den 29 år gamle mannen nekter å etterkomme dette. Blir dermed anmeldt.
MANDAL: Narkobesittelse
01.34: To personer blir innbrakt for å ha vært i besittelse av narkotika. Den ene personen kan etter hvert gå fri, mens den andre blir anmeldt for besittelse av cirka fem gram amfetamin.
SØGNE: Krangler på E 39
01.46: Politiet får meldinger om en bil som har stanset midt på E 39 ved Holmen. Det står to personer ved bilen som krangler. En patrulje blir sendt til stedet og det viser seg at passasjer i bilen har fått for mye å drikke og er dårlig. De to kjører etter hvert videre.
GRIMSTAD: Krangling
01.49: En patrulje kommer over en krangel ved Storgaten i Grimstad. To personer blir bortvist fra stedet.
KRISTIANSAND: Slåsskamp
01.51: Melding om slåsskamp i Dronningens gate. Uklart hva som har skjedd, men politiet sender partene i hver sin retning.
KRISTIANSAND: Stjal betalingsterminal
02.05: En kvinne skal ha stjålet en betalingsterminal fra McDonald’s. Betalingsterminalen har en verdi på rundt 50.000 kroner og McDonald’s ønsker å anmelde tyveriet.
RISØR: Bråk
02.10: En gjest skal ha slått til en annen gjest ved Cocktail bar i Risør. En 31 år gammel mann blir bortvist fra stedet og kjørt hjem.
KRISTIANSAND: Urinerer
02.25: Patruljen kommer over en overstadig beruset person i Markens gate som i tillegg blir tatt for urinering på offentlig sted. Personen blir innbrakt til arresten.
KRISTIANSAND: Urinerer 2
02.34: En patrulje kommer over nok en urinerer, som denne gang blir tatt med "buksene nede" i Tollbodgata. Anmeldes for urinering på offentlig sted.
KRISTIANSAND: Lager bråk
02.37: En patrulje bortviser to personer som lager bråk på Pir 6.
KRISTIANSAND: Innbrudd
02.50: I løpet av natta har uvedkommende tatt seg inn i en leilighet i Gyldenløves gate. Beboer melder at det er stjålet to PC-er, et kamera og en DVD-spiller.
KRISTIANSAND: Slått ned
02.51: Politiet får melding om en person som er slått ned i Østerveien, like ved gamle Lundsbroa. Gjerningspersonen stakk fra stedet, men forholdet vil muligens bli anmeldt over helga.
FLEKKEFJORD: Ungdommer etter seg
03.06: En mann ber om bistand fra politiet for han har flere ungdommer etter seg som sier de skal ta han. Mannen har vært i krangel med disse ungdommene tidligere på kvelden. Han blir kjørt hjem av patruljen.
KRISTIANSAND: Narkomistanke
03.11: En patrulje innbringer en 37 år gammel mann fra Vestre Strandgate som de mistenker for bruk av narkotika. Han anmeldes for dette.
FARSUND: Slått ned
03.37: En mann er slått ned i Listerveien. Han blir kjørt med ambulanse til legevakten. Patruljen blir med til legevakten for å innhente opplysninger.
ARENDAL: Mistet nøkkel - truet huseier
04.21: En huseier ber om bistand fra politiet etter at en leieboer oppfører seg truende etter å ha mistet nøkkelen. En patrulje sendes til stedet og tar den svært fulle leieboeren med seg til drukkenskapsarresten.
KRISTIANSAND: Vil ikke betale
05.18: En drosjesjåfør ber om bistand fra politiet etter at en passasjer ikke vil gjøre opp for seg. Etter litt overtalelse fra patruljen gjør passasjeren opp regningen.
RISØR: Innbrudd
12.00: Det har vært et grovt tyveri fra et hus i Fjellstadveien i Risør. Tyveriet har skjedd i løpet av det siste døgnet og det har vært rotet mye i skuffer og skap.
GRIMSTAD: Innbrudd i bolig
13.41: Det meldes om innbrudd i en enebolig ved Ormåsen. Verandadøra til et av soverommene skal være brutt opp. Det skal blant annet ha blitt sjålet smykker.
KRISTIANSAND: Promillekjørte
16.23: Politiet rykker ut og hanker inn en bil, etter mistanke om promillekjøring. Det viser seg at sjåføren, en mann, har 2,64 i promille. Førerkortet ble beslaglagt.
KRISTIANSAND: Krangel om snømåking
16.38: Les egen sak
EVJE OG HORNNES: Akeulykke
17.04. Les egen sak
GRIMSTAD: Innbrudd
19.26: Det har vært innbrudd i en enebolig på Fevik i løpet av helga.
TVEDESTRAND: Innbrudd på solstudio
19.57: Politiet får melding om innbrudd hos Brun og Blid i Tvedestrand. Politiet har blant annet sikret seg bilder fra overvåkingskameraer.
AGDER: Trafikkontroller
17-21: Les egen sak
LYNGDAL: Kjørte mopedbil ulovlig
21.27: Politiet stoppet en mopedbil hvor føreren ikke hadde gyldig førerkort for den aktuelle bilen. Sjåføren vil bli anmeldt.