fredag 27. desember 2013

Alkoholreklameforbud og medias hykleri


Vi har i mange år har reklameforbud mot alkohol her i landet. Media har gjort sitt beste for å undergrave dette forbudet med sine faste alkoholspalter. Når så statskanalen, Nrk, bruker den tynneste vinklingen jeg har sett, som bakgrunn for å markedsføre alkoholmerker på Sørlandet, er jeg fristet til å foreslå at vi like godt vraker hele forbudet.

Jeg  ble rett og slett flau på Nrks vegne lørdag den 21.12.20113. I et fem minutters innslag fortalte de om hvordan de nye gründerne, alkoholprodusentene trosset bibelbeltet, det mørke fastland via avholdssak for å sette i gang alkoholproduksjon i Grimstad. Men midt i tiraden av hyllest over produksjonen av øl, brennevin og vin, kom det et tungt hjertesukk fra reporteren:

”Men vi har fremdeles noen som er imot dette”. Deretter kom det et kort klipp der en avholdsmann fikk uttale seg: ”Dette hadde vært bra, hadde det bare ikke vært så store skadevirkninger av det de produserer”.

Måten reportasjen var sydd sammen på, var å synliggjøre at avholdsfolket var opphavet til Bibelbeltet og det mørke fastland. Derfor var det ekstra imponerende at alkoholprodusentene klarte å skape produksjon og suksess i landsdelen.

Det er vanskelig for meg, og andre jeg har snakket med, å se det på annen måte. Mørkemannen opp mot lykkebringeren.. Tungsinnet opp mot lyset og gleden fra innholdet i flaskene. Med vitende vilje gikk journalisten inn for å forsterke stigmaer om ikkealkoholdrikkeren som pietistisk, moraliserende lysslukkere.

Avholdsfolket ble de onde og gründerne ble heltene - som vant over disse fryktelige folkene som hadde herjet landsdelen i århundre. Her ble dette alibiet for markedsføringen, noe ingressen til reportasjen også viser:

”Oppfatningen er at bibelbeltet ikke er forenelig med øl- og spritproduksjon. Men når vi nå skal til Grimstad, er det for å vise at alkoholproduksjonen har et sterkt fotfeste i denne byen”.  


Den 1.juli 1975 ble det innført forbud mot reklame for alkohol over 2,5 volumsprosent. Siden den gang har forbudet vært satt under press fra riks- og regionsaviser. Etter hvert også fra tv og radio. Media kaller sine alkoholomtaler for forbrukerinformasjon, men alle vet at denne informasjonen har reklameeffekt. Et vinmerke som får terningkast seks, blir som oftest utsolgt på polet. Avisene har selv omtalt bruk av spesielle klær, brukt av programledere i tv-program som snikreklame: Medieksperter refser Gaute-genseren - skjult reklame

Her er en kronikk om dette fra meg: Genseren til Gaute Grøtta Grav eller noen flasker vin
Men i debatter med undertegnede, fnyser de at alkoholspaltene er reklame.

I tillegg til media, har EU lagt stort press på Norge og Sverige for å få fjernet reklameforbudet. Dette forbudet har til tross for medias motarbeid, vært med å bidra til at Norge har sluppet billig unna alkoholskader i forhold til andre land.

Når Nrk nå benytter seg av begrep som Bibelbelte, med negativt fortegn, Det mørke fastland osv, så er det mot bedre vitende. Redaktører og journalister i statskanalen er like inneforstått med skadevirkninger som andre. I fall de skulle være totalt uvitende, så les denne: Noen tanker om hvem som eier rusavhengigheten

Undertegnede er av journalister i noen av landets største aviser tidligere blitt kalt for mørkemann. Jeg valgte å gjøre et journalistisk gravejobb i Jakten på mørkemannen


Vi ser også at de sosiale mediene bidrar til å undergrave forbudet. Folk legger ut bilder av øl-, vin – og brennevinsflasker sammen med omtaler av innhold. For meg var det likevel Nrks uforstand, mangel på etikk osv, literen som fikk fatet til å renne over.  Det blir hyklerisk å beholde dette reklameforbudet, som slik det fungerer nå, kun er et pyntebegrep.

tirsdag 24. desember 2013

Noen tanker om hvem som eier rusavhengigheten

Vi hører ofte at alkoholavhengighet kun rammer en liten gruppe mennesker. Men alkoholisme og annen rusavhengighet rammer bredt. Hver rusavhengig har i snitt en nær familie på syv personer, og disse lider ofte mer enn den rusavhengige.

 ”Rusavhengighet er noe de som bruker narkotika lider av, pluss en liten gruppe uheldige som ikke tåler å alkohol”, får vi vite i tv-debattene. I sin ordbok fastslår imidlertid www.forebygging.no at alkohol er rusgift på linje med narkotika og alle andre medikamenter som brukes for å oppnå ruseffekt. Verdens helseorganisasjon hevder at så mye som 10 prosent av befolkningen mellom 15 til 80 år i den rike verden har et akutt alkoholproblem. For Norges del, betyr det ca 370 000 mennesker. Bare fem-seks prosent av disse er synlige, noen som selgere av dette bladet, andre som tiggere eller de bare er godt synlige i gatemiljøet gjennom sin fylleatferd. De resterende 94 prosentene er gjemt bak glitrende fasader, og bak denne sliter hele familien.

Når en person er i ferd med å bli avhengig av et rusmiddel, har vanligvis familien opplevd problemet lenger enn den som ruser seg. Familien opplever alkoholbruken til sin kjære som problematisk, uten at denne nødvendigvis ville ha fått diagnosen alkoholiker, narkoman eller rusavhengig,

Opplever noen i familienettverket at drikkingen, pillespisingen, eller begge deler er et problem, så er det et problem. Får rusbruk følger for andre enn den som ruser seg, er det altså et stort familie og samfunnsproblem. Et eksempel:

For en tid tilbake ble jeg invitert til en større frikirkelig menighet. Foran 250 aktverdige mennesker hevdet jeg denne fredagskvelden at det i dag helt sikkert var mer enn 1000 foreldre i Agder som denne kvelden skadet sine barns tillit ved å lyve for dem. Foreldrene lovet at hvis barna var greie mot barnevakten denne og neste kveld, skulle de gjøre noe kjekt sammen på søndag, eksempelvis gå på tivoli, dra på sjøen, gå i fjellet eller spille forball. Når søndagen kommer ligger foreldrene fyllesyke etter helgas utskeielser.

- Vær så snill, ikke i dag unger, sier de irriterte til barna som krever å få lovnadene virkeliggjort.

Etter forelesningen kommer der flere av menighetens medlemmer frem til meg for å innrømme at jeg med dette eksempelet traff et ømt punkt. De så plutselig at det å bryte løfter på grunn av bruk av alkohol, er et alkoholproblem.  

Familiemedlemmer, arbeidsgivere og venner forsøker gjerne å legge til rette for at den som ruser seg skal slippe dette. Ektefellen vil gjerne bli sola som skinner så strekt for drankeren at han/hun skal miste behovet for rus. Barna lister seg på tå for ikke å provosere eller forstyrre. Og arbeidsgivere, leger og offentlige etater benekter og gjemmer problemet bak andre diagnoser.

I Rikstrygdeverkets statistikk heter det at mellom 1,3 til 1,5 prosent av lang- og korttidssykefraværet, pluss førtidspensjonering kan relateres til rusmidler generelt, alkohol spesielt. Jeg har tidligere vist til samfunnsforskning som sier at de reelle tallene er 33 prosent. Det ligger mye livsløgn bak denne forskjellen.

Mens rusavhengigheten utvikler seg, lider spesielt familien. De ser sin kjære utvikler fysisk og psykisk sykdom. Og selv får de belastningsskader som mageproblemer, hodepine, muskelspenninger, lav selvfølelse, depresjon, skam, skyldfølelse, de blir handlingslammet. De opplever isolasjon og tap av netteverk. Disse lidelsene er direkte følger av den slitasjen rusproblemet påfører familiens helse.

Familien preges av å forsøke å bli kvitt et problem de ikke har kontroll over, og den rusavhengige kjemper med sitt eget forhold til rusmiddelet og til familiens reaksjoner. I slike familier blir løgn normalt og sannhet unormalt. De spinner rundt i en vond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.

Den som ruser seg, forsøker på sitt vis å skjule eller dekke over problemene sine. Problemer de tror ingen andre ser. De bruker massevis av unødvendige krefter på dette, selv om det senere viser seg at de aller fleste rundt vet og har bekymret seg lenge. Den som ruser seg er lenket til den altoverskyggende rusavhengigheten. De er ensomme og fulle av selvmedlidenhet, og de er fastlåste i sitt eget mønster og måter å finne løsninger på.

Det er godt og allment kjent at barn som vokser opp med foreldre eller nære pårørende som ruser seg, opplever livet som uforutsigbart. Disse barna lever i konstant spenning, og de utvikler de samme symptomene som de voksne.

Det er ikke mengden av rusmiddelet de voksne tar inn som påvirker barna, men de forandreringer som skjer når de voksne ruser seg. Barna er nødvendigvis ikke mest engstelige når foreldrene drikker, men i ventetiden:

- Jeg lå og lytta til alle lydene. Verst var tomheten og uvissheten fra stillheten, sa en 27 år gammel kvinne da hun fortalte om barndommen og ventetiden da hun frykta kranglingen fra foreldrene.

Det å vente på om hvordan det kommer til å bli i kveld, gir store belastninger på barnas utvikling. De utvikler en klump i magen som preger dem hele livet. Dessverre er det slik at mange av disse barna selv blir rusavhengige, men uavhengig av dette viderefører de sine dysfunksjoner og klumpen i magen til sine egne barn.

Voksne har ikke lett for å forstå barnas tanker rundt fyll og krangel. Det er tabubelagte temaer og barna tier for ikke å provosere. Dermed tror de voksne at barna ikke vet noe.
Dette stemmer ikke. Barna ser alt.

Hva er avhengighet? 
  • Må du ta en dram fordi kolleger, sjefer, medarbeidere er idioter, utvikler du en autonom reaksjon der du må ta en dram hver gang livet ditt ”påvirkes av en idiot”. Dette er avhengighet, og du risikerer at du med tiden leter etter ”idioter” for å få en unnskyldning til å ta en drink.
  • Selvmedisinerer du deg med en drink eller tre for å få sove? I så fall er du avhengige, av disse drinkene, som til slutt blir flere på grunn av toleranseutviklingen.
  • Må du ta en skarp en for å våge å be opp til dans eller være sosial? I så fall utvikler du en avhengighet til kjemisk styrke for å mestre frykten mot å bli avvist eller dumme deg ut.
  • Trenger du en drink for å få et friminutt fra virkeligheten? Du er avhengig av å selvmedisinere deg bort fra kaoset eller det kjedelige livet. Avhengigheten til den bekymringsfrie, ruspåvirkede, kjemiske virkeligheten vil tilta.
  • Du har erfart mange ganger at du blir ekkel når du drikker alkohol. Likevel klarer du ikke å la være å drikke når noe skal feires eller det skal festes.

Er du innenfor noen av disse - eller lignende avhengighetsdefinisjoner - er du underveis til å utvikle ukontollerbar avhengighet. Hvor mange av leserne av denne kronikken merker forskjell på hjortesteika om du drikker fransk eller australsk rødvin? Er det smaken eller virkningen som gjør et par glass vin nødvendig til middagen?

tirsdag 3. desember 2013

Det er forskjell på flass i håret og alkoholisme

Endelig, tenkte jeg: Endelig setter statskanalen fokus på vårt aller største rusproblem, alkoholen. De sløste bort muligheten ved å trampe på problematikken, og ikke minst på mannen som hadde mot til trosse stigmaet og tabuet.

Nrk hadde fått til et glitrende fundament for å vise hvor utbredt problemet er. En aktet lokalborger, statsansatt fengselsbetjent og idrettsmann frontet alle stigmaer og tabuer.

Wilfred Solberg fikk en oppvåkning da at han ble tatt for promillekjøring. Fengselsbetjenten må plutselig selv sone straff. Nederlaget over å bli avslørt etter mange år bak fasaden og fortrukne gardiner var avgjørende.

I programmet kom de så vidt innom selve problematikken: Hvordan han benektet sin avhengighet fordi han ikke drakk hver dag. Vi fikk også hilse på hans datter og fikk høre litt om hvordan den nære familien rundt alkoholikeren opplevde faren. Men så var det slutt.

En naken dame med vått hår og bakepulver og etter hvert også eddik i håret skjøv alkoholproblematikken i bakgrunnen. Fett hår overkjørte vårt største rusproblem. Selv har jeg vært tørr rusavhengig/alkoholiker i 24 år. Den gang jeg var i starten av å skulle være tilstede i livet mitt, ble jeg advart mot å ta for lett på det.

”Det er forskjell på flass i håret og alkoholisme”, fikk jeg vite. Jeg har opp gjennom årene advart mange nykommere ved å bruke de samme ordene. Nå vil jeg gjenta disse ordene for NrkPuls:

Det er forskjell på fett hår og alkoholisme. Hårproblemer er sikkert viktig nok for de som sliter med det. Men det synliggjør bare det ytre av oss mennesker, og det plager grunnleggende bare den som har det. Rusproblemer rammer hele den nære familien, venner, arbeidsgivere, kolleger, helsevesen, ja samfunnet generelt. Og ikke minst: Mange dør av det.

Lag gjerne et Puls-program om både fett hår og klatring i klatrevegger, men ikke saus det sammen med et så viktig og omfattende samfunnsproblem.

Det er umulig å gi et helhetlig bilde av rusproblematikk gjennom ett program. Men her hadde Nrk et fantastisk fundament. En ressurssterk alkoholiker, kjendisvenner, familien og arbeidsgiver. De sløste det bort ved å klippe det sammen med klatrekonkurranser og nakne damer med hårproblemer, for å holde tempoet opp i sendingen. 

Jeg anbefaler Puls-redaksjonen å  lage et nytt program ut fra det grunnmaterialet de har. Nrk er en for seriøs mediebedrift til at de kan la den suppa de viste bli stående som status. Wilfred Solberg har gjort en for stor innsats til at hans mot og åpenhet skal bli hånet på denne måten.