Boliger til vanskeligstilte

På nytt er nødboliger til mennesker fra rusmiljøet, og plasseringen av disse i fokus. Utfordringen er ikke at beboere i bydeler ikke vil ha folk som faller utenfor i nærområdet, men at myndighetene provoserer ved å skape gettoer i bydelen.

Jeg har i de siste dagene snakket med flere beboere i borettslag, sameie og i bydeler. Kun én av 15 spurte hadde innvendinger mot å få en kjent rusavhengig i sitt borettslag. Det folk er imot, er at det skapes gettoer, kollektiv, med 15 til 25 tunge rusavhengige i nærområdet. Dette er også de rusavhengige selv i mot:

”Det er umulig for meg å ta med meg sønnen min hjem når jeg har gode perioder og har samvær med ham for en dag”, forteller en med nødbolig i Ægirsvei

Helse- og sosialdirektøren i Kristiansand mener at eventuelle nødboliger i Marvika er midlertidig løsning. Så var også nødboligene som ble etablert i Ægirsvei. Til slutt ble de 15 første som kom omgjort til varig boliger, og så kom i tillegg 17 nye nødboliger opp, de som nå skal flyttes til Marvika.

Hva er en nødbolig? Jo, en akuttbolig for en som ikke har noe sted å gjøre av seg. Her skal de bostedløse kunne bo i tre måneder inntil de skaffer seg, eller får hjelp til å skaffe seg et fast bosted.  Problemet er det fungerer ikke slik. Rusavhengige på kjøret er vanskelig å finne varig bolig til, og det er vanskelig å ikke være på kjøret i et bofellesskap med 16 andre rusavhengige. Nødboligene blir dermed i sikt ”varig bolig”,  ved at det gjøres nye vedtak der beboeren kan bo i 3 x 3 x 3 x 3 måneder.

For noen år siden, fikk jeg ukentlig besøk av rusavhengige - som kom direkte fra fengsel, fra avgiftning eller rehabilitering - som klaget på at de ikke fikk andre tilbud enn Ægirsvei. De ville ikke dit, fordi de visste de kom til å sprekke i et slikt tatt rusmiljø. Takket de nei til dette botilbudet, betydde det at de hadde sagt fra seg sin rettigheter til tak over hodet.

”Er du motstander av nødboliger”? spurte en meg. Det er jeg selvfølgelig ikke. Men jeg er motstander at nødboliger nødvendigvis skal bli en getto som hemmer muligheter. Ægirsvei er med rette blitt kalt ”Rusreir”. Her ble det dannet et miljø hvor pusherne var sikre på å finne kunder. Når kundene ikke gjør opp for det de handlet på krita, kommer torpedoene.

Flere har blitt banket opp!

Beboere som var inne i Lar, ble frastjålet medisinen sin. Klar-selgere forteller at de våkner på natta av at folk har kommet seg inn i leiligheten deres mens de ligger og sover. I flyktningleire verden over (der det også er mye rusmisbruk), etableres det som blir kalt ”Flyktningleirsyndromet”:

Flyktninger som vil ut av passiviteten ved å søke seg arbeid utenfor leiren, blir halt inn igjen, med argumenter som: ”Ikke tro du er bedre enn oss. Det er her du også hører hjemme. Der ute vil de misbruke deg. Du har ikke sjans”. Vi ser det samme i miljøet rundt de brune pubene, i rusmiljøer som Plata i Oslo og Nygårdsparken i Bergen, og ikke minst i gettoer av nødboliger for rusavhengige.

Jeg vil ha nødboliger til mennesker som trenger det. Men de skal være spredd over flere bydeler. Å samle grupper med tung avhengighet i leire, binder beboerne sterkere inn i avhengigheten og miljøet. Mitt forslag er; max ni personer i heldøgnsbemannede boliger, uavhengig av om det er nødboliger eller varige boliger. Deretter skal myndighetene, kommunene ved hjelp fra husbanken, etablere to-tre boliger inn i  hver av de nye eller allerede etablerte boligområdene. Beboerne skal få tett oppfølging av ambulerende team og/eller likemenn. Differensierte boliger, tilpasset boevne og hvor langt brukerne er kommet i rehabilitering, skal også inn.

Men dette har vi ikke penger til, Oddmund, sier kommunens folk.  Mitt svar er: Dette har dere ikke penger nok til å la være. Hvor mye koster det å ha et person til behandling, rehab, avgiftning, for så å plassere vedkommende i en getto hvor de ikke har sjanser til å holde seg rusfrie? Dette er en svingdørspolitikk som koster mer enn den modellen jeg foreslår.

Lars Dahlen har flere ganger sagt seg enig med meg i dette!

Jeg ser at Bjørn Voreland (FrP) vil etablere nødboliger på KMV-tomta. Jeg har ingen problemer med at det bygges noen, max ni nødboliger der. Resten må fordeles på andre egnede steder i kommunen.

Kristiansand kommune har fått til mye. Jeg hadde håpet at erfaringene med Ægirsvei vill bety at de gikk bort fra denne modellen. Men det som skjer at gettofiseringen av rusavhengige heller utvides. Dette vil på sikt bli kostbar for kommunen og statlige myndigheter. Og det vil forsterke konfliktene mellom folk med store rusproblemer og  resten av befolkningen.