Så har igjen dagsavisene skrevet mange sider juletest over
hvilket øl som smaker best. Og når julekvelden kommer, slik den gjør hvert
eneste år, skåles det i de beste og smakes på det verste. Rundt 300 000 barn
sitter musestille når far har tømt juleølflaske nummer tre og fire. Nå vet de
av bittre minner at de blir
dumme og får sure miner. Mamma ber pent om at han skal drikke litt mindre, og far
reagerer med et dundrende sinne:
Skal du begynne på den regla også i år: Er det ikke barna
sin jul, og skal ikke jeg få kose meg med mat og drikke slik andre fedre får?
Denne ølla sto omtalt i VG som best i test, noe alle bør ha. Hvorfor skal ikke
jeg få være mett og gla´? Se på barna, nå har du ødelagt denne jula og.
Og barna ser på hverandre, men de våger ikke si det de
tenker i sine redde sinn: Denne jula er min, min søsters og lillebror sin. Kan
vi ikke bare få gaver og få legge oss, så kan dere drikke og sloss?
I kirka står presten på sin prekestol. Har forteller om
jesusbarnet som kom til denne jord. Om engler som sang og hyrdene som fant
fram, og om fryd og fred på jord. Og hjemme i mange tusener hjem, der henter
far flere flaske frem, alle testet for hva som passer best til sorter av mat. Det
snuses og det smattes, far later som han kjenner forskjell på hvilke øl som er
best, på hvor vinen kommer fra, og om akevitt og konjakken er bra. Med
smaksløker sterkt bedøva, kjenner han knapt forskjell på poteter og kålrabistappe.
Hans mantra er imidlertid så tufte på det han har lest i avisa´: Denne ølla, denne
vinen, denne spriten må jeg bare ha, for det står i Fædrelandsvennen og i
Dagbla.
Må det være slik at media ser det som sin oppgave å fremme
bruk av rusmidler. Det er kultur, sa min motdebattant fra VG på P4. Han sa: Mat
og drikke er kultur, men når jeg ba ham spørre de mange barna om det ikke
heller var ukultur, da ble han sur, og sa: Dette er heeeelt feil. Vi skriver om
hvor vanskelig disse barna har det gjennom hele året. Han ble enda surere da jeg
fortalte ham min mening. At det han sa vitnet om hykleri; hylle øl og brennevin
på den ene siden og advare mot rusmiddelet på den neste.
Jeg hyller Aftenbladet for sitt samfunnsansvar. I respekt
for alle de som sliter med alkoholproblemer, velger de å ikke skrive noe
positivt om alkohol. Når jeg spør VGs
representant hvorfor de ikke kan vise samme ansvar, svarer han igjen:
Dette blir heeeelt feil! VG kommer aldriiii til å gjøre det
slik!
Det er jul igjen, og rundt bordet sitter far og mor, med
barn: søster lillebror og storebror. Det spises og det skåles. Mor hun maser og
far blir sur. Han sier strengt at nå slutter du, VG skriver jo at dette ikke er
feil. Litt helgefest må det jo også bli på far, han kikker på barna og venter
på deres svar. Men de er tause og han smiler stivt. Dere vet da at dette gjør
far gla`. Da bryter mor ut i herlig latter, sier mens hun enda skratter: Går
det an å bli dummere på denne jord?
Da plutselig, mens de sitter rundt dekket bord, rammer fars
knyttneve hardt barnas mor.
Så gla´ blir vi, så gla´ blir vi. Og vi svinge litt på svansen og bukker og neier.
God jul