Hvem skal i fremtiden ta vare på alkoholmisbrukende
pensjonister, når 50 prosent av helsearbeiderne, lik resten av befolkningen,
selv er alkoholmisbrukere?
I løpet av de 10 siste årene har alkoholbruken blant
pensjonister blitt doblet. Skal vi følge den internasjonale màlen om at
misbruket er kvadratet av gjennomsnittsbruk, så betyr dette at misbruket er
blitt firedoblet i løpet av disse årene. Samtidig vet vi at legemidler som sovetabeletter
og beroligende, Benzodiazepiner, ikke er blitt mindre, tvert imot.
Misbruk av alkohol og benzo er hver for seg skadelig og
krever store ressurser. Blant annet er det kjent at alkoholdemens er et stort
problem blant eldre. Sammen forsterker legemidler og alkohol virkning 10
ganger. Blandingsmisbruk fører til overdoser med døden som følge, eller resten av livet med sterkt redusert psykisk og fysisk helse. Ofte sterkt demente.
Vin har inntatt samfunnet vårt som en ”uskadelig drikk” ,
mest for kvinner. - Det er jo bare et par glass vin. Det må vi jo kunne drikke!
Personlig mottar jeg årlig spørsmål fra et 100-talls
kvinner, fra 30 år og oppover om hvordan de kan få redusert vindrikkingen sin,
eller kuttet helt ut. Mange kan ikke forstå at de skal bli så fysisk og psykisk
redusert av et par glass vin daglig, og noen ganger ”litt mer”.
Først og fremst gjør jeg dem oppmerksomme på at vin også
inneholder store mengder alkohol, og at alkohol er skadelig, avhengighetskapende. Alkoholens fremste formål,
er å gi personlighetsendring, samtidig som den har en beroligende effekt.
Smaken er alibiet. Deretter ber jeg dem snakke med sin fastlege om problemet,
og ta det derfra. Ofte setter jeg dem i kontakt med kvinner i
selvhjelpsfellesskapet Anonyme Alkoholikere. De få som gir tilbakemelding, er de som gjør noe med det.
Resten kjører på som før, må jeg anta.
Per i dag ser vi ikke at det er økt tilgang på kvinner til
behandlingsinstitusjonene. Selv om stadig flere søker psykologhjelp for å kunne
holde seg tørre i nødvendige perioder, eksempel graviditet. Men vi vet at mange
sliter, og om 10-15 år vil vi se konsekvensene av den økte og økende hverdagsbruken av alkohol.
Færre unge drikker heldigvis alkohol, men de som drikker,
konsumerer dobbelt som mye som det samme aldersgruppe drakk for 10 år siden.
Med denne økningen i bruk av alkohol fra tenåringer, kvinner og pensjonister,
synes fremtidsutsikten være et samfunn av misbrukere. Vi ser allerede at stadig
færre blir avholds, og at terskelen for måtehold nå nærmer seg et konsum som
tidligere ble ansett for misbruk.
Kan vi om noen år se at antall misbrukere i Norge overstiger
50 prosent av befolkningen? Jeg tror ja!
Å pleie syke eldre koster i dag mer enn vi klarer
finansiere. Allerede nå er det mange eldre som ikke får nødvendig plass på
institusjoner, av ressursmangel medisineres de sengeliggende de fleste
av døgnets timer. Vi vet også at kostnadene med å behandle rusavhengige
pensjonister er minst tre ganger så høye som de uten.
I Stavanger finnes i dag landets eneste hvilehjem for
alkoholikere. Erfaringene herfra
kan være nyttige å ta med seg inn i fremtiden, der behovet for slike
institusjoner vil bli større enn de er i dag.
Hvis trenden fortsetter: Økning i alkoholbruk blant kvinner,
menn og ungdom, vil følgen
nødvendigvis bli en økningen blant pensjonister. Hvem skal pleie disse
pensjonistene med rusproblemer? Og
hvem skal gi hjelp til omsorgsarbeidere med alkoholproblemer? Hvem skal
rettlede ungdom med rusproblemer og
være forbilder for de små?