tirsdag 24. desember 2013

Noen tanker om hvem som eier rusavhengigheten

Vi hører ofte at alkoholavhengighet kun rammer en liten gruppe mennesker. Men alkoholisme og annen rusavhengighet rammer bredt. Hver rusavhengig har i snitt en nær familie på syv personer, og disse lider ofte mer enn den rusavhengige.

 ”Rusavhengighet er noe de som bruker narkotika lider av, pluss en liten gruppe uheldige som ikke tåler å alkohol”, får vi vite i tv-debattene. I sin ordbok fastslår imidlertid www.forebygging.no at alkohol er rusgift på linje med narkotika og alle andre medikamenter som brukes for å oppnå ruseffekt. Verdens helseorganisasjon hevder at så mye som 10 prosent av befolkningen mellom 15 til 80 år i den rike verden har et akutt alkoholproblem. For Norges del, betyr det ca 370 000 mennesker. Bare fem-seks prosent av disse er synlige, noen som selgere av dette bladet, andre som tiggere eller de bare er godt synlige i gatemiljøet gjennom sin fylleatferd. De resterende 94 prosentene er gjemt bak glitrende fasader, og bak denne sliter hele familien.

Når en person er i ferd med å bli avhengig av et rusmiddel, har vanligvis familien opplevd problemet lenger enn den som ruser seg. Familien opplever alkoholbruken til sin kjære som problematisk, uten at denne nødvendigvis ville ha fått diagnosen alkoholiker, narkoman eller rusavhengig,

Opplever noen i familienettverket at drikkingen, pillespisingen, eller begge deler er et problem, så er det et problem. Får rusbruk følger for andre enn den som ruser seg, er det altså et stort familie og samfunnsproblem. Et eksempel:

For en tid tilbake ble jeg invitert til en større frikirkelig menighet. Foran 250 aktverdige mennesker hevdet jeg denne fredagskvelden at det i dag helt sikkert var mer enn 1000 foreldre i Agder som denne kvelden skadet sine barns tillit ved å lyve for dem. Foreldrene lovet at hvis barna var greie mot barnevakten denne og neste kveld, skulle de gjøre noe kjekt sammen på søndag, eksempelvis gå på tivoli, dra på sjøen, gå i fjellet eller spille forball. Når søndagen kommer ligger foreldrene fyllesyke etter helgas utskeielser.

- Vær så snill, ikke i dag unger, sier de irriterte til barna som krever å få lovnadene virkeliggjort.

Etter forelesningen kommer der flere av menighetens medlemmer frem til meg for å innrømme at jeg med dette eksempelet traff et ømt punkt. De så plutselig at det å bryte løfter på grunn av bruk av alkohol, er et alkoholproblem.  

Familiemedlemmer, arbeidsgivere og venner forsøker gjerne å legge til rette for at den som ruser seg skal slippe dette. Ektefellen vil gjerne bli sola som skinner så strekt for drankeren at han/hun skal miste behovet for rus. Barna lister seg på tå for ikke å provosere eller forstyrre. Og arbeidsgivere, leger og offentlige etater benekter og gjemmer problemet bak andre diagnoser.

I Rikstrygdeverkets statistikk heter det at mellom 1,3 til 1,5 prosent av lang- og korttidssykefraværet, pluss førtidspensjonering kan relateres til rusmidler generelt, alkohol spesielt. Jeg har tidligere vist til samfunnsforskning som sier at de reelle tallene er 33 prosent. Det ligger mye livsløgn bak denne forskjellen.

Mens rusavhengigheten utvikler seg, lider spesielt familien. De ser sin kjære utvikler fysisk og psykisk sykdom. Og selv får de belastningsskader som mageproblemer, hodepine, muskelspenninger, lav selvfølelse, depresjon, skam, skyldfølelse, de blir handlingslammet. De opplever isolasjon og tap av netteverk. Disse lidelsene er direkte følger av den slitasjen rusproblemet påfører familiens helse.

Familien preges av å forsøke å bli kvitt et problem de ikke har kontroll over, og den rusavhengige kjemper med sitt eget forhold til rusmiddelet og til familiens reaksjoner. I slike familier blir løgn normalt og sannhet unormalt. De spinner rundt i en vond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.

Den som ruser seg, forsøker på sitt vis å skjule eller dekke over problemene sine. Problemer de tror ingen andre ser. De bruker massevis av unødvendige krefter på dette, selv om det senere viser seg at de aller fleste rundt vet og har bekymret seg lenge. Den som ruser seg er lenket til den altoverskyggende rusavhengigheten. De er ensomme og fulle av selvmedlidenhet, og de er fastlåste i sitt eget mønster og måter å finne løsninger på.

Det er godt og allment kjent at barn som vokser opp med foreldre eller nære pårørende som ruser seg, opplever livet som uforutsigbart. Disse barna lever i konstant spenning, og de utvikler de samme symptomene som de voksne.

Det er ikke mengden av rusmiddelet de voksne tar inn som påvirker barna, men de forandreringer som skjer når de voksne ruser seg. Barna er nødvendigvis ikke mest engstelige når foreldrene drikker, men i ventetiden:

- Jeg lå og lytta til alle lydene. Verst var tomheten og uvissheten fra stillheten, sa en 27 år gammel kvinne da hun fortalte om barndommen og ventetiden da hun frykta kranglingen fra foreldrene.

Det å vente på om hvordan det kommer til å bli i kveld, gir store belastninger på barnas utvikling. De utvikler en klump i magen som preger dem hele livet. Dessverre er det slik at mange av disse barna selv blir rusavhengige, men uavhengig av dette viderefører de sine dysfunksjoner og klumpen i magen til sine egne barn.

Voksne har ikke lett for å forstå barnas tanker rundt fyll og krangel. Det er tabubelagte temaer og barna tier for ikke å provosere. Dermed tror de voksne at barna ikke vet noe.
Dette stemmer ikke. Barna ser alt.

Hva er avhengighet? 
  • Må du ta en dram fordi kolleger, sjefer, medarbeidere er idioter, utvikler du en autonom reaksjon der du må ta en dram hver gang livet ditt ”påvirkes av en idiot”. Dette er avhengighet, og du risikerer at du med tiden leter etter ”idioter” for å få en unnskyldning til å ta en drink.
  • Selvmedisinerer du deg med en drink eller tre for å få sove? I så fall er du avhengige, av disse drinkene, som til slutt blir flere på grunn av toleranseutviklingen.
  • Må du ta en skarp en for å våge å be opp til dans eller være sosial? I så fall utvikler du en avhengighet til kjemisk styrke for å mestre frykten mot å bli avvist eller dumme deg ut.
  • Trenger du en drink for å få et friminutt fra virkeligheten? Du er avhengig av å selvmedisinere deg bort fra kaoset eller det kjedelige livet. Avhengigheten til den bekymringsfrie, ruspåvirkede, kjemiske virkeligheten vil tilta.
  • Du har erfart mange ganger at du blir ekkel når du drikker alkohol. Likevel klarer du ikke å la være å drikke når noe skal feires eller det skal festes.

Er du innenfor noen av disse - eller lignende avhengighetsdefinisjoner - er du underveis til å utvikle ukontollerbar avhengighet. Hvor mange av leserne av denne kronikken merker forskjell på hjortesteika om du drikker fransk eller australsk rødvin? Er det smaken eller virkningen som gjør et par glass vin nødvendig til middagen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar