Helhetlig behandling

Samfunnet bruker i dag ca 600 000 kroner på en femukers, terapeutisk behandling per rusavhengig. De aller fleste som kommer ut fra institusjonen har et sted å bo, men mangler oppfølging/ettervern. Alle rusavhengige har misbrukt i mange år, noe som har etterlatt et liv i kaos og tragedier. Her er dommer som skal sones, gjeld som skal gjøres opp, uvennskap som skal heales og et følelsesliv som hver enkelt skal bli kjent med. Dette krever at de får oppfølging fra profesjonelle, både psykiatri, gjeldssanering og praktisk opprydding.
Ved å kutte behandlingen tvert etter de avtalte fem ukene, står den rusavhengige maktesløs overfor alt kaoset. Han/hun ser ikke hvor de skal begynne, og det ender opp med at de repterer gamle løsninger: Flykter inn i det trygge helvete som rusen gir. Dermed står myndighetene igjen med tapte innvisteringer i behandling, og den rusavhengige er der han/hun var før det kostbare institusjonsppholdet.
Hadde det ikke vært bedre samfunnsøkonomi å satse flere penger på en helhetlig behandling, der oppfølging, oppfølging og oppfølging blir en del av en langsiktig rehabilitering?