Å leve et liv, på godt og vondt,
bli tilgitt og tilgi, og kanskje få
mot
til å si det vi alle bør si:
Du er god, du er flink.
Du gjør meg glad, du gjør meg sint.
Jeg kan ikke la vær å bry meg om
deg.
Du sier det lett når jeg trår feil.
Du blir stille når jeg trår rett
Da glemmer du å si det
Er det noe du vil si,
vil jeg skal forstå?
Ikke vent til riktig ti`,
men si det nå.
Ikke vent til presten har lagt meg
i grav.
til alle har sagt hvor flott jeg
var,
da jeg levde og gjorde noe bra.
Du burde ha sagt det da!
Si det mens jeg er her,
mens jeg kan forstå.
Si det mens jeg lever.
Si det nå.
Av Oddmund Harsvik
Flott dikt!
SvarSlettTakk :)
SvarSlett