fredag 23. mars 2012


Risikofylt livsstil

Lederen av ungdomshelsetjenesten i Kristiansand, Kristin Holen, sier i et intervju med Fædrelandsvennen at hun er forundret over at unge voksne utsetter seg for risikoen for et uønsket svangerskap. I intervjuet kommer hun også inn på at den samme gruppen har et svært risikofylt forhold til alkohol.

Frigjort seksuell praksis  er ofte preget av et liberalt forhold til rusmidler, oftest til alkohol. Noe av rusmidlenes ”styrke”, er at de senker den enkeltes selvkritiske sans. Vi  blir seksuelt løsslupne og vi  senker våre krav til hvem vi vil gå til sengs med.

Det er en kjent sak at ikke bare unge voksne, men også ungdom, drikker annerledes enn hva vi gjorde tidligere. Riktignok er andelen unge som ikke drikker økt. Men de som gjør det, drikker dobbelt så mye som tidligere. Og ut fra en undersøkelse som ble gjort ved Oslo legevakt, fortalte nesten samtlige av 500 ungdommene i alderen 18-20 år, som kom inn med akutt alkoholforgiftning, at de drakk alkohol nesten hver dag.

Dette i seg selv er skremmende. Når vi så får dokumentert at unge voksne (antar at de er i alderen 20-30 år) også har økt sitt konsum, så ser vi tendensen til en livssyklus der rus, og handlinger  der rusmidlene er forløsende, sterkt preger våre liv i sin helhet.

Rusforsker Sverre Nesvåg fortalte under et seminar om eldres bruk av alkohol og medikamenter at den største økningen i misbruk av alkohol, var i aldersgruppen 40-70 år.

Slår vi sammen disse opplysningene, får vi et liv fra vi var 18 til vi går i graven, der vi stadig øker vår bruk av rusmidler. Bruken går sannsynligvis i bølger hos mange. En del klarer  ved hjelp av viljestyrke i perioder å begrense bruken av rusmidler i forbindelse jobbkarriere. Men ingen klarer å gå på hvite knoker et helt liv. Hvis de ikke får endret sine behov for å flykte unna virkeligheten, så vil suget etter rusmidler ligge der som en tung bør.

Da jeg sluttet å drikke for 22 år siden, fikk vi vite at ca 4 prosent av befolkningen hadde et avhengighetsforhold til alkohol. Rundt 10 år senere, kom WHO med undersøkelser som viste at antall voksne med et akutt alkoholproblem var steget til 10 prosent. En ny undersøkelse, viser at 4 av 10 kvinner og 6 av 10 menn har et risikofylt forhold til alkohol. Det betyr 50 prosent av befolkningen.

Befolkningen, ikke bare i Norge, men over hele verden, er svært ofte påvirket av jevnlig bruk av rusmidler. Mange i viktige stillinger, tar avgjørende bestemmelser som preger hele samfunnsstrukturen mens de er påvirket. Det er en kjent sak at vår logiske sans og resten av vår kognitive evner blir reduserte under ruspåvirkning. Vi kan dermed være ganske sikre på at mange viktige, og gale avgjørelser er blitt tatt av beslutningstakere påvirket av rusmidler.

Unge voksen tar sjanser på seksuell overførbar smitte, på uønske graviditet, men også på feil valg i forhold til resten av deres eget liv. Kan vi snart spørre oss selv om vi har bruk for rusmidler for å kunne være sosiale, for å kunne kose oss, for å tåle sorg og nedturer?

Den enkeltes valg er avgjørende for resten av livet, og i svært mange tilfeller preger det og andres liv. La valgene bli tatt i edru tilstand!

mandag 12. mars 2012


Åpent brev til Namsmannen i Kristiansand og Kristiansand Parkeringsselskap.

Lørdag, 10/3 – 2012, mottok med jeg brev fra Namsmannen med krav om utpanting for et parkeringsgebyr av størrelse kr. 300 + èn purring kr. 150 = kr. 450. Ifølge parkeringsetatens innkrever, Kredinor, skal jeg ha mottatt denne purring i januar 2012, før saken gikk direkte til Namsmannen. Med omkostninger er summen nå blitt nidoblet. Jeg kan ikke finne denne purringen. Jeg mottar mange vinduskonvolutter fra parkeringsetaten, de fleste purringer, som jeg er striks med å betale. Denne kan jeg ikke finne. Jeg har heller ikke mottatt noe varsel fra Kredinor før jeg fikk en sammen med varselet om utpanting fra Namsmannen.

For meg er likevel ikke den store summen det har vokst til det verste, selv om det provoserer meg at parkeringsetaten bruker purregebyr som er halvannen gang større enn det private har lov til å bruke. Verst er det at gjennom slike mafiametoder griper dere inn i mitt liv ved å merke meg som ukreditverdig. Siden jeg ikke bare representerer meg selv, men også den ideelle stiftelsen Klar, kan dette være katastrofalt.

Også jeg sliter i blant med å få inn penger. Jeg må purre både en og  fem ganger. Og slik skal det være! Det er staten som gjør det feil!. Dere kaster folk ut av hjem, dere fraraner folk biler og annen eiendom ved å øke gebyrer og fastsette ågerrenter til slike høyder at folk får problemer med å betale. Et tenkt eksempel:

Hvis en person kopierer min underskrift på et gjeldsbrev på 100 000 kroner, sender krav via Namsmannen, og jeg ikke tar kravet alvorlig og imøtegår det, risikerer jeg med stor sannsynlighet å måtte betale disse pengene, eller få gjennomført utpanting. Namsmannen blir dermed, slik de fungerer i dag, et redskap for svindlere.

Både gjennom parkeringsbøter på firmabil og min privatbil, i tillegg til leie for soneparkering, lønner jeg en av etatens ansatte i minst en måned årlig.  Etaten vet at hvis jeg ikke betaler regningen, så er det på grunn av at de av ulike grunner har kommet bort. Og de vet at jeg aksepterer og respekterer at de skal betales. Men det må gå an, også for en statlig etat, å sende minst tre purringer, slik næringslivet og privatfolk må gjøre.

Namsmannen får personlig overlevert dette brevet av meg, samtidig som jeg betaler dere krav. Svært mange kan ikke betale! Jeg kommer også til å kreve den innbetalte summen tilbakebetalt, fordi både parkeringsetaten og Kredinor har gjort store feil i løpet av purring og innkreving.

Namsmannen er blitt statlige etaters torpedoer. De knekker ikke ben og armer på skyldnere, men rammer økonomisk, hard, rått og brutalt. Gjennom merking av gjeld, treffer de der folk i dag er mest sårbare, verdighet til kredit. Dette er et system som er så kynisk, rått, og som treffer de aller svakeste mest. Gir dem null sjanse til å komme ovenpå. Flere har tatt sine liv av denne brutaliteten.

Det er skammelig!


onsdag 7. mars 2012


Ta en politiker
Vi er ferdige med Lysbakken-saken. Så nå er det tid for å stille en ny politiker i den offentlig gapestokken. Henning Warloe (H) har brukt narkotika, og frarådes å stille til gjenvalg av partiledelsen.

Nå er riktignok saken litt større enn dette. Warloe har lånt ut stortingsleiligheten sin til en vanskeligstilt venn. Her har vennen brukt narkotika og lagt igjen brukerutstyr. Han er dessuten innblandet i en større narkotikasak.

Dette bør være uvesentlig for om Warloe skal trekke seg.

Riktignok har bergenspolitikeren gått hardt på banen og manet til kamp mot ”samfunnets største problem, narkotika”.

Det er her Warloe begår den største feilen, sammen med resten av partiet: De mangler kunnskap om rusproblematikk.

Bruk av rusmidler er samfunnets største problem, men narkotika er et forholdsvis liten del av problemet. Alkohol er samfunnets aller, aller største rusproblem. Et rusproblem Høyre hyller. De vil ha det billigere og mer tilgjengelig. Vin skal selges i butikkhyllene, og skjenketiden skal vare hele døgnet. 

Alkoholavhengighet er næringslivets verste økonomiske tappekran, men likevel er det en stor næring med enorme inntektsmuligheter, på bekostning av andres tragedier.

I disse holdningene ligger partiets dobbelmoral når de dømmer Henning Waloe ut av politikken, sammen med Warloes og partiets manglende kunnskap om helheten i rusproblematikken.

I tillegg vet vi at stortingspolitikere, likt resten av befolkningen, er storkonsumenter av alkohol og piller. Det er ofte ensomt å være borte fra familien hele uken, og alkohol og litt beroligende benzo (valium, vival sobril osv) er lett å ty til. Det er akseptert, fordi begge deler er lovlig vare.  Dette skjer ikke bare i politikken, men også i næringslivet. Der har vi imidlertid AKAN (som også er etablert på stortinget). AKAN er arbeidslivet organisasjon mot alkohol og narkotika, de skal sørge for at ansatte og ledere i arbeidslivet som har problemer med rusmidler skal få tilbud om hjelp til å løse sine problemer. Ansatte skal få en sjanse! Det gir ikke partiledelsen i Høyre Henning Warloe. Partiets ledelse har allerede fradømt ham retten til å renomineres til stortinget, i følge media.

Jeg gleder meg til stortingsvalget, der våre politikere og våre mediehus får annet å gjøre enn å jakte på skandaler, dolke kolleger i ryggen og hykle over at noen har forsøkt narkotika, alt mens de hever sine selvbilder langt nede i vinflaska.

Jeg er ingen Høyre-stemmer, heller ingen tilhenger av Henning Warloe som politiker, eller hans manglende kunnskap om rusproblematikk. Høyreledelsens reaksjoner er så hykleriske at jeg heller aldri kommer til å stemme på dette partiet.

Jeg håper nå at empatiske representanter fra alle partier samler seg og gir Warloe den støtten hans partiledere ikke makter gi ham