Vi må hindre tilsiget av nye brukere

Det går en langvarig og epidemi over Europa. Rundt 600 000 europere dør årlig av alkohol. Hvorfor engasjerer ikke dette problemet like sterkt som fattige gatenarkomane gjør?

”I hvilken som helst annen form, ville en dødsrate av en slik art utløse strakstiltak og massiv mobilisering i pressen. Men svake, fattige og skitne narkomane engasjerer ikke”, skriver min gatemagasinkollega, redaktør av gatemagasinet = Oslo, Anlow Peter Mathiesen i Aftenposten den 13.juli, 2013.  Han sikter da til at 3000 narkomane er døde av overdoser de siste 10 årene, 300 per år.

Jeg er helt uenig i overskriften. Snakker jeg rusproblematikk med politikere og folk flest, viser de stort engasjement for problematikken på Plata-nivå. Men nevner jeg at alkohol er vårt aller største rusproblem, blir jeg nærmest truet med juling. Media reklamerer for alkohol på den ene siden i avisen, mens de kommer med alarmerende fakta mot alkohol på neste side. Jeg leser aldri om alkoholikeren som blir funnet død etter flere dager hjemme, men om den narkomane som sannsynligvis døde av en overdose.

Mange har i det siste dratt legaliseringskortet, og bruker Mathiesens kronikk som debattverktøy. Jeg finner det derfor nødvendig å imotgå en del av artikkelen, selv om jeg er enig i en del.

De 3000 er døde, som Mathiesen viser til, og de pårørende er sikkert lite opptatt av hvilke rusmidler de brukte. Men for debattens del, er dette viktig. Ca 1/3 døde av heroinoverdoser, 1/3 av Lar-medisin og andre legemedisiner. Den siste 1/3 døde av blandingsbruk, alkohol lege- og gatenarkotika. De fleste av overdosene er dermed ikke heroinoverdoser, slik media ofte hevder, men overdoser av legale legemidler og alkohol. Også døde av overdoser heroin har store mengder promille i kroppen, viser obduksjonene.

Den 30. September 2005 skriver Aftenposten i en reportasje at 600 000 europeere dør hvert år av alkohol, hvorav 55 000 av disse er  mellom 15 og 19 år. Hvilke betyr at en av fire menn som dør før de fyller 30 år, dør på grunn av alkohol.

Hvorfor er det ikke slått krisealarm over disse tallene? Når vi i tillegg vet at det årlig blir født 200 barn med alkoholskader årlig bare i Norge, må vi anslå at flere titusner nyfødte kommer til verden preget av mødres alkoholbruk i Europa, finner jeg grunn til å etterlyse ”vaksiner” og motgift mot denne epidemien

I den samme artikkelen vises det til at hvert år dør 3000 i Finland av alkoholrelaterte skader. I Danmark 2500, Sverige 1700 og i Norge 400. For meg betyr dette at begrenset tilgang og høye avgifter berger årlig  minst 1000 liv i Norge.

Jeg er enig med Mathiesen i at mer penger til behandling kunne berget flere liv, men er uenig i  virkemidlene. Hvis han mener heroinassistert behandling, legalisering/aksept av brukerdoser osv når han peker på metoder andre europeiske land benytter, så er jeg totalt uenig.

Politikere snakker nå om liberalisering av alkoholtilgjengelighet, med argumentet: ”Det er lovlig vare, da må folk få bruke, så må vi politikere legge til rette for å gi de som blir avhengige behandling”. Dette er å vise menneskeforakt. Andre snakker om liberalisering av brukerdoser i en eller annen form. Også dette er jeg sterkt uenig i!

Skal vi få gjort noe som monner innenfor norsk rusproblematikk, må vi gripe fatt i tilsiget. Norge har for så vidt lykkes bra i dette grepet. Mens kun fem prosent av befolkningen i Norge har forsøkt cannabis, ligger de tilsvarende på 17 prosent i Europa.

Bruk av heroin i de store byene utenfor Oslo, er tilnærmet null. Verken i Vest- eller Aust-Agder, som er mine arbeidsområder, har Lar fått inn heroinbrukere som Lar-pasienter de siste 10 årene.  Selgerne av Gatemagasinet Klar forteller at ”det muligens er 1-3 spesielt interesserte” - som tar heroin iblant - i Kristiansand. Hovedrusmidlene blant gatenarkomane i Kristiansand, er alkohol, amfetamin, cannabis, bezodiazepiner og Lar-medisinene Subutex og Temgesic.

Rusreformen av 2004 førte veldig mye bra med seg, men den bidro også til tap av akuttverktøy. Da jeg ble nykter i 1990, kunne vi gå direkte inn til den fylkeskommunale ”Rusa”, ringe på døra og be om øyeblikkelig  avrusning. Var der ledig plass, fikk vi det, hvis ikke ble vi bedt om å komme tilbake om en dag eller to. Akutt og sosialavrusning som Rusa er nå borte. Nå må det søkes om plass via lege til Avgiftningsposten, og som regel er der ca tre måneders ventetid. Disse lavterskeltibudene bør på plass igjen. De redder liv.

Verktøyene, tilgjengelighet og pris er de mest anerkjente vi har i arbeidet for å begrense rus. I tillegg må vi øke det holdningsskapende arbeidet på alle plan i samfunnet. ”Vi må ha barnevakt til dere, for mamma og pappa skal på lønningspils”, er noe mange barn og unge hører i disse dager. I Tv-seriene sitter helten og røyker cannabis i politibilen, vi snakker om å måtte ha piller for å dempe all uro. Hvordan opplever barna dette? Jo, som om rusmidler er minst like viktig som mat.

Og nå blir jeg nok kalt moralist!

Selv er jeg så heldig, at flere og flere av de jeg jobber med, ber om samtaler for å få råd og veiledning til behandling. For disse gjelder det å ha behandlingsplassen klar mens motivasjonen er der. Men å kun satse på behandling, ikke forebyggende vil være som å skulle utrydde malaria ved å klapse mygg.