Hvem kan leve et liv på trass?

Vi hører det daglig: Bare du bruker litt viljestyrke. Vis disiplin. Men hvem kan leve et liv på trass? Kan vi gå med knyttede never og hvite knoker gjennom livet? I så fall; hva for et liv blir det?

Tenk om vi kunne bytte ut vilje med villighet? Første gangen tanken slo meg var da jeg møtte henne som tok i mot meg på A-klinikken i Kristiansand, da jeg for første og eneste gang ba om hjelp for min alkoholisme for mer enn 23 år siden.

”Er du villig til hva som helst for å kunne leve uten alkohol”, spurte hun. Det var jeg ikke, men jeg lot som. Og ved å late som lenge nok, ble jeg det.

Hva er så forskjellen på viljestyrke og villighet?

I viljen ligger trassen, i styrken ligger kraften. To positive ord som er viktige for å kunne overleve. Men er det å overleve hverdagene våre vi skal? Nei! Vi skal leve dem. Det er fint å ha styrke, men hvor lenge kan vi holde 20 kilo før de kjennes som et tonn? Dess større muskler vi i utgangspunktet har, dess lengre kan vi bære disse kiloene. Men til slutt blir de for tunge.

I villigheten ligger det lystbetonte. Jeg vil ha endring fordi det er nødvendig. Fordi mitt liv vil bli bedre, jeg får det bedre. Å bli villig er som å oppleve våre etter en lang vinter. Jeg bobler over av energi og lyst til å gripe fatt i mitt liv.

En dag like over nyttår satt jeg og filosoferte over disse tankene, sammen med noen venner. ”Nå i januar er det nesten umulig å slippe til ved apparatene i treningsstudio, fordi det er fullt av folk som vil endre sine liv ved hjelp av viljestyrke.  I februar er viljestyrken knekt. Da blir det plass til oss som er trener av villighet”, smilte 73 år gamle Leif.

Et godt bilde på forskjellen

Neida: jeg fnyser ikke av viljestyrken. Den er god å ha når motvilligheten kommer inn og vil stoppe mine personlige prosjekter. Enten det nå er å gå ned noen kilo, kommer i fysisk form, stumpe røyken eller bli kvitt rusavhengigheten.

”Dette greier du ikke likevel. Du hadde da et godt liv før du gikk i gang med dette umulige prosjektet”, hvisker motvilligheten meg inn i øret. Da er det godt å ha viljen til å stå imot, til å trasse negativiteten dit pepperen gror. Klarer en å stå imot disse angrepene, så vil villigheten seire igjen.

Hvordan jeg vet dette? Jeg har forsøkt å stumpe røyken og å  slutte å drikke i et par tiår. Det holdt akkurat så lenge jeg hadde viljestyrke til. Først da jeg ble villig ”til hva som helst”, klarte jeg det. Jeg har vært uten alkohol og andre rusmidler i 23 år. Jeg røyka 80 sigaretter om dagen, men har vært røykfri i 20 år. Jeg har holdt skadene, Kols, blodtrykk med mer, etter misbruket i sjakk ved daglige treninger siden den gang. Og jeg vet at til tross for at jeg er en stabukk, en stri, trassig fan, så hadde jeg aldri klart dette ved hjelp av viljestyrke.

Det måtte villighet til.