Skaden er ugjenkallelig gjort

Hadde ikke politiet sviktet så totalt, så ville alle de 69 som ble drept på Utøya vært i live i dag, skriver Sunnmørsposten. Dette er tragisk, og det må være vanskelig å takle for alle pårørende.

Det må være vondt for de etterlatte å tenke på at deres kjære kunne vært i live hvis myndigheter og politi hadde vært bedre rustet til å takle slike kritiske situasjoner. Likevel må hele samfunnet innse at vi kan ikke få noe ugjort. Alle de 69 unges død, er unødvendig. Det er meningsløst med alle unødvendig døde, enten de dør av feilbehandling i helsevesenet, påført av promillekjørere, eller at en gal, feig massemorder skyter planmessig og brutalt ned ungdom.

Men det er et ugjenkallelig faktum: Det politiet kunne ha gjort er ugjort.

Jeg vet det er vanskelig å akseptere dette, men det er nødvendig for å kunne leve ut sorgen. I en vanskelig periode i livet mitt, der jeg mistet far og og yngre bror med få måneder mellorom. og var veldig nærme å miste søster og datter samtidig, var en god venn modig nok til å si dette:

" Husk at det er forskjell på sorg og selvmedlidenhet, Oddmund". 

Og det er slik det er: Selvmedlidenheten kommer som følge av bitterheten rundt tanken på det som kunne ha vært. Sorgen kommer som et resultat av å akseptere situasjonen.

Vi må lære av det politiet kunne ha gjort, men ikke gjorde - og akseptere at de ikke gjorde det!

Mine beste tanker til overlevende og pårørende etter Regjeringskvartalet og Utøya. Men også varme tanker til de som i dag må innse at de handlet feil, og at feilen kostet mange livet.

Et land av misbrukere?

Hvem skal i fremtiden ta vare på alkoholmisbrukende pensjonister, når 50 prosent av helsearbeiderne, lik resten av befolkningen, selv er alkoholmisbrukere?

I løpet av de 10 siste årene har alkoholbruken blant pensjonister blitt doblet. Skal vi følge den internasjonale màlen om at misbruket er kvadratet av gjennomsnittsbruk, så betyr dette at misbruket er blitt firedoblet i løpet av disse årene. Samtidig vet vi at legemidler som sovetabeletter og beroligende, Benzodiazepiner, ikke er blitt mindre, tvert imot.

Misbruk av alkohol og benzo er hver for seg skadelig og krever store ressurser. Blant annet er det kjent at alkoholdemens er et stort problem blant eldre. Sammen forsterker legemidler og alkohol virkning 10 ganger. Blandingsmisbruk fører til overdoser med døden som følge, eller resten av livet med  sterkt redusert psykisk og fysisk helse. Ofte sterkt demente.

Vin har inntatt samfunnet vårt som en ”uskadelig drikk” , mest for kvinner. - Det er jo bare et par glass vin. Det må vi jo kunne drikke!

Personlig mottar jeg årlig spørsmål fra et 100-talls kvinner, fra 30 år og oppover om hvordan de kan få redusert vindrikkingen sin, eller kuttet helt ut. Mange kan ikke forstå at de skal bli så fysisk og psykisk redusert av et par glass vin daglig, og noen ganger ”litt mer”.

Først og fremst gjør jeg dem oppmerksomme på at vin også inneholder store mengder alkohol, og at alkohol  er skadelig, avhengighetskapende. Alkoholens fremste formål, er å gi personlighetsendring, samtidig som den har en beroligende effekt. Smaken er alibiet. Deretter ber jeg dem snakke med sin fastlege om problemet, og ta det derfra. Ofte setter jeg dem i kontakt med kvinner i selvhjelpsfellesskapet Anonyme Alkoholikere.  De få som gir tilbakemelding, er de som gjør noe med det. Resten kjører på som før, må jeg anta.

Per i dag ser vi ikke at det er økt tilgang på kvinner til behandlingsinstitusjonene. Selv om stadig flere søker psykologhjelp for å kunne holde seg tørre i nødvendige perioder, eksempel graviditet. Men vi vet at mange sliter, og om 10-15 år vil vi se konsekvensene av  den økte og økende hverdagsbruken av  alkohol.

Færre unge drikker heldigvis alkohol, men de som drikker, konsumerer dobbelt som mye som det samme aldersgruppe drakk for 10 år siden. Med denne økningen i bruk av alkohol fra tenåringer, kvinner og pensjonister, synes fremtidsutsikten være et samfunn av misbrukere. Vi ser allerede at stadig færre blir avholds, og at terskelen for måtehold nå nærmer seg et konsum som tidligere ble ansett for misbruk.

Kan vi om noen år se at antall misbrukere i Norge overstiger 50 prosent av befolkningen? Jeg tror ja!

Å pleie syke eldre koster i dag mer enn vi klarer finansiere. Allerede nå er det mange eldre som ikke får nødvendig plass på institusjoner, av ressursmangel medisineres de sengeliggende de fleste av døgnets timer. Vi vet også at kostnadene med å behandle rusavhengige pensjonister er minst tre ganger så høye som de uten.

I Stavanger finnes i dag landets eneste hvilehjem for alkoholikere.  Erfaringene herfra kan være nyttige å ta med seg inn i fremtiden, der behovet for slike institusjoner vil bli større enn de er i dag.

Hvis trenden fortsetter: Økning i alkoholbruk blant kvinner, menn og ungdom, vil  følgen nødvendigvis bli en økningen blant pensjonister. Hvem skal pleie disse pensjonistene med rusproblemer?  Og hvem skal gi hjelp til omsorgsarbeidere med alkoholproblemer? Hvem skal rettlede ungdom med rusproblemer og  være forbilder for de små?

Flasketuten peker på kjeltringene

Jeg lar meg påvirke av samfunnets holdninger, enten jeg vil eller ikke. Urettferdig mistenksomhet blir rettet mot alle enkeltmennesker i grupper – der alle som en med rette og/eller urette blir gitt kjeltringstempelet.

Jeg har i lang tid deltatt i debatten om romfolket. Om alle påstander om kjeltringer og latsabber - som har som kultur å stjele og tigge. For ca tre uker siden kom en av dem innom redaksjonslokalene for å høre om jeg var involvert i ”Folk er folk” sitt avisprosjekt i Oslo. Han så skuffa og trist ut da jeg måtte avkrefte dette.

Med øyne som tryglet meg om hjelp, lurte han på om han kunne få selge Gatemagasinet Klar? Og med argumenter om at dette tiltaket kun er for lokale vanskeligstilte, avviste jeg ham nok en gang. 

Mens mannen lusket mot døren, kom jeg på at jeg skulle ha fått sjauet ned i underetasjen en masse esker og blader som fylte to rom som ellers vil kunne brukes som kontorlokaler og møterom i våre nyinnflyttede redaksjonslokaler. I tillegg trengte lokalene vaskes, det samme gjorde 14 store vinduer. Så før mannen rakk helt til døren, fikk jeg stoppet ham og tilbudt ham og to til, som han selv fikk plukke ut, jobben.

Gleden i mannens ansikt fikk frem gledestårer hos min datter, som jobber hos meg og bivånet episoden.

-        - Nå blir jeg virkelig glad, utbrøt hun etter at mannen var gått. Og jeg kjente meg stolt over min 25 år gamle vordende arvtaker!

Vi avtalte dag for når jobben skulle gjøres. Og jeg må innrømme at måten den ble gjort på imponerte meg storlig.

Trekløveret, mannen og to damer, for som tornadoer gjennom lokalene. De vasket alt som kunne vaskes. Tørket støv av bøker og  blader. For med filler på fingrene inn i hvert hjørne og hver krok, og fikk med selv de mest bortgjemte støvkorn. Eskene ble plassert lett tilgjengelig og sortert etter innhold. Ryddig og ordentlig.

Jeg betalte den avtale summen, 500 kroner til hver. Og jeg  kan med trygghet formidle at vi alle var veldig fornøyde.

Så skjedde det at jeg skulle bruke en drill og en batteriskrutrekker til å feste noen lister i lokalene et par uker senere. Jeg leita lokalene rundt, uten å finne noe. Snart kjente  jeg frustrasjonen komme sigende, og plutselig ble stoltheten over arbeidet romfolkene hadde utført erstattet med skuffelse og en hovmodig selvrettferdighet

”Her kom jeg og tilbydde de å tjene ærlige penger, og hva ble belønningen: Jo, at de rundstjal meg” Jeg nærmest freste til min datter, som forsikret meg om at hun hadde vært tilstede hele tiden. Snakket med de da de dro.

-       De kan umulig tatt med seg noe, forsikret hun gang på gang.

Et par dager senere skulle jeg bruke min privatbil. Og hva var det første jeg fikk øye på da jeg åpnet bagasjerommet? Jo, både drill, skrutrekker og annet savnet verktøy.

Jeg har heldigvis evne og vett til å skamme meg!

Jeg ber herved de tre fantastiske arbeidsfolkene om unnskyldning. Jeg er så imponert over den arbeidsiver og arbeidsglede dere viste. Jeg anbefaler deres arbeidskraft til absolutt alle som har bruk for noen til å utføre en dagsjobb eller mer.

Disse folkene er langt fra kjeltringer. Kjeltringstrekene deres finnes i så fall mest i mitt og ditt hode. 

Hanen galer hele tiden

Jeg er så gammel at jeg husker tiden da: ”Jeg har rotter i kjelleren. Er det noe da? Jeg har nordlendinger på loftet”. I tillegg fikk sosialklienter, alkoholikere, homoseksuelle og andre utskudd skylden for alt som gikk galt. Men så kom pakistanerne!

Nå ble de våre nye hakkekyllinger. Ikke drakk de alkohol, de tok jobbene og damene fra oss og de trodde ikke på Vår Gud, men en skummel Allah. Religionsfrykten hos oss nordmenn har hold seg helt til vår tid. Nå er den nesten borte. Nå er det hatet mot tiggere fra Rom-folket som har skylden for all vår elendighet.

Også for ca 90 år siden var denne gruppen blant menneskene den unge hr. Hitler ville fjerne fra jordens overflate. For å få sitt folk med seg, nektet ham den vann og toalett. Da de ble ”skitne folk” nok, etablerte han gasskamre der han tok livet av dem, slik de også drepte rotter.

Nesten alle, over hele Europa, hater Rom-folket i dag. De får skylden for all kriminalitet, de er skitne, de gidder ikke jobbe, og når de tilbyr seg å jobbe, mener vi de gjør det for å oppnå goder alle andre har. Vi ber dem reise hjem, men de mangler sted å bo. Og for å ha et hjem å dra til, må de ha et sted å bo!

”De er romenere”, sier folk. Men også i dette landet blir de kasteballer. De blir tvangsflyttet til søppelfyllinger. Her skal de bo sammen med rottene. Barna får ikke skolegang, og de voksne får ikke jobb. De tar tiggerstaven fatt og drar rundt i Europa for å prøve å få seg jobb, når de ikke får det, setter de seg ned med tiggerkoppen. Etter å ha blitt jaget fra sted til sted, får de nok. De søker hjelp hos den kristne kirken i Norge. Den kirken som har den barmhjertelige samaritan som sitt forbilde. Men heller ikke her får de hjelp!

”Vi toer våre hender”, sier kirkens talsmann. ”Vi har ikke ansvaret for dem, for at de kom til oss for å be om hjelp. Vi vil ikke kaste de ut, men politiet har jo rett til å fjerne dem”, argumenterer han videre. På denne måte blir kirken uten skyld, verken overfor rom-folket eller det norske folk.

Og hanen gol!

Norske medier følger opp. De intervjuer landets svakeste gruppe. Får vite at også de er i konflikt med tiggerne. Rom-folket er i veien for alle.

Hanen galer og galer!

Heldigvis finnes det folk med hjertelag. ”Folk er Folk” er organisasjonen som jobber for denne gruppen mennesker i nød. Privatmennesker vier sine tomtearealer til tiggerne, slik at de har et sted å plassere sine eiendeler, få seg litt fredelig søvn, kunne gjøre sitt fornødne. Og ha et foreløpig hjem.

Men hanen galer fremdeles, og den slutter ikke før vi som mennesker tar innover oss at vi ikke kun skal hjelpe de nødlidne vi ikke kan se. Men også de som oppsøker oss for å få hjelp til et verdig liv.

Når flukten blir normalisert

I beste mening serverer voksne sine håpefulle alkohol for å lære dem å drikke normalt. En farlig majoritetsmisforståelse. Det eneste de oppnår er å lære barna at det er normalt å drikke.

Hva skjer når vi normaliserer bruk av et rusmiddel som endre vår sinnsstemning, sløver ned vårt tungsinn og som fjerner vår selvkritiske sans? Vi etablerer en løsning på livene våre. På kort sikt gir rusmidler oss mot til å bruke våre evner, slik at vi kan mestre ting vi ellers ikke ville ha forøkt oss på.

”Men er ikke det supert da”? spør en venn av meg.

Og supert hadde det vært, hvis rusmiddelet ikke samtidig som å gi mestring også tar fra oss vår kognitive utvikling. Samtidig som det fra å gi frimodighet går over til å skape angst og dermed gir nye, normale grunner til å hive innpå.

"Tar en alkoholen fra en person tar man livsviljen, livsgnisten, meninga med livet, og evnen til å holde ut eget liv og egne valg", skrev en Facebookvenninne på sin status.

Det er en sannhet som vanskelig kan motsis. Langvaring bruk av alkohol, etablert fra ungdommen gjennom de normaliseringsprosessene foreldre og andre voksne gir, blir medisinen for alle typer mestring. Vi kan ikke være sosiale uten, vi føler at vår kreativitet stagnerer, vi er ikke gode nok og så videre. Til slutt burer vi oss inne, våger ikke å synliggjøre vår maktesløshet over livet.

”Men hvordan kan det at vi lar barna smake et lite glass vin bidra til å normalisere bruk av alkohol? Viser vi ikke bare at alkohol skal brukes med måtehold?, spør en tenåringsmor meg.

Og det er ikke svart hvitt. I utgangspunktet kan det å la barna smake både på øl og vin virke preventivt. Jeg tror ingen likte debutsmaken av verken vin, øl eller andre former for alkohol. Alle kjenner til de typiske grimasene folk skjærer over en stor slurk whisky, konjakk, øl og vin. Men når den renner ned halsen og virkningen sprer seg, kommer det befriende ahhhh-et. Smak blir koblet sammen med virkning. Gir alkohol en positiv følelse den første gangen, forsterker det faren for avhengighet. Får barna en smak av vinen, så liten at den ikke gir velværeeffekt, vil den beske smaken bli stående  som grunn til å ikke smake igjen. Men dette er et sjansespill. Å gi barn alkohol, er som å spille russisk rulett.

Du vet ikke når kula går av.

Argumenter om at vi har vår frie vilje, en styrke til å kontrollere når vi skal og vil drikke alkohol, og hvor mye av rusmiddelet vi vil helle i oss, er vel det mest brukte argumentet på at menneskets bevissthet styrer unne for avhengighet. Bare ressursvake og viljeveike mennesker blir avhengige, påstås det.

Vår ubevisste del av hjernen er dobbelt så stor som den bevisste. Bilkjøring er et eksempel på hvor sterkt vår ubevissthet styrer oss:

Vi setter oss i bilen, programmerer hjernen til at nå skal vi besøke vår beste venn, en arbeidsplass eller et annet sted vi kjenner veien godt til. Vi starter bilen, tar på oss setebeltet og går i kjøremodus. Vi tenker på alt annet enn røde og grønne lys, fotgjengeroverganger, biler som slakker farten foran oss. Likevel kjører vi prikkfritt, stopper, regulerer farten, alt mens vi er alle andre steder enn akkurat i bilen. Jeg er 100 prosent sikker på at jeg ikke er den eneste som har kjørt mil etter mil uten å mentalt være tilstede. Og slik virker også normaliseringen av bruk av rusmidler:

Sjefen var skuffa over meg i dag. Kollegaen legger skylda på meg. Ektefellen er utro. Nav ødelegger livet mitt. Jeg er så glad. Jeg fikk ros. Jeg møtte en gammel venn. For alt for mange voksne, er alle disse eksemplene, og hundrevis av andre, normale grunner nok til at ”nå passer det”. Sammen med vårt eget forhold til alkohol og andre rusmidler, viser vi barna at i alle fall alkohol er minst like viktig som det daglige brød. Når barna vokser opp til å bli progressive ungdommer, får de gjennom debatter på Internettet og eller i media, forståelsen av at andre rusmidler ikke er farligere enn alkohol, og de normaliserer også illegale rusmidler  som en del av MÅ HA.

Å plassere virkningen av rusmidler som en del av vår autonome reaksjoner, ta ei pipe, en dram, et glass vin, en pille, FLYKT, så slipper du kjempe, er ødeleggende for hele samfunn. Samtidig går millioner av mennesker over hele verden til grunne. Det beregnes at nesten tre millioner mennesker dør av skadelig drikking hvert år. Omtrent like mange av legale reseptrusmidler, og 200 000 av illegale rusmidler.

Hvorfor sette i gang kriger for å ta livet av hverandre? Innfør nok av gratis alkohol og frigi reseptnarkotika, legaliser alle illegale narkotiske stoffer, så gjør vi jobben sjøl.

Vil ha edrue politikere

Det ligger logikk i stortingsrepresentant for SP, Kjersti Toppes forslag om alkofri stortingskantine, og promillefrie stortingsrepresentanter på jobb. Hvor ellers i samfunnet er det tillatt å drikke i arbeidstiden i det offentlige?

Personlig fikk jeg sparken i et utall jobber den gang jeg drakk alkohol. Neida, jeg var ikke full. Jeg hadde kontroll. En tre, fire lange pils i løpet av arbeidsdagen, hva var vel det? Jo det var en jamn promille på bortimot èn promille. Selv om jeg bar det godt, var jeg altså beruset, og brøt dermed arbeidskontrakten.

På stortinget blir det tatt bestemmelser som er avgjørende for nasjonen og for enkeltmennesker. Et par pils i lunsjen gir representanten bortimot 0,7 i promille. Dette svekker dere kognitive evner, deres logiske sans og deres konsentrasjon. Jobben deres er for viktig til at det skal fortsette slik.

Som velger vil jeg ha politikere som tenker klart.

Jeg støtter Kjersti Toppes forslag om et Storting som alkoholfri sone, regjerings- og stortingspolitikere som er klare i toppen på jobb.

Samfunnet er blitt for alkoholisert, sier Kjersti Toppe. Det er vanskelig å være uenig i henne om dette. Politikere på høyresiden refser regjeringen for manglende tiltak for å få ned fattigdommen. Et godt tiltak er å signalisere at det går an å komme seg gjennom en arbeidsdag uten å måtte selvmedisinere seg med alkohol.

Tenk om

Tenk om
vi alle måtte være like
for å føle at vi passet inn.

Tenk om
når alle andre lo,
måtte vi le med.
Og når andre kriget
skulle heller ikke vi ha fred.

Tenk om
Når verden falt i grus for den ene
skulle også vi andre falle ned.

Tenk om
alle gråter,
på samme tid og sted.
Når noen sier no`,
jatter de andre med

Tenk om
noen sa sin mening,
talte Roma midt i mot.
Tok det første skrittet,
og stolt forlot
Kvadratet.

Tenk om
noen lo og lo,
mens alle andre gråt,
at en tok sjansen
på å være annerledes,
og høstet applaus for det

Tenk om
det blir godt nok
å bare være meg
og deg.

Oddmund Harsvik