torsdag 24. oktober 2013

Kjære barn: Ikke hør på rusforsker Sverre Nesvåg



 Alkohol er det rusmiddelet som blir brukt mest til selvmedisinering i verden. Blant annet for å våge være sosiale, og for å kunne mestre. Nå foreslås det at unge bør drikke alkohol for å slippe streve mot gode målsettinger og perfeksjon.

Det er den tidligere så promoterte, nå pensjonerte rusforskeren Sverre Nesvåg som foreslår dette i et intervju med Bergens tidende.

”Noen ungdommer ville hatt det bedre om de drakk litt alkohol. Det handler om å tillate seg litt slakk, å ikke tviholde på kontroll og perfeksjonisme hele tiden”, svarer Nesvåg, da det vises til tenåringer kutter ut rus og er mer skikkelige enn på lenge. Samtidig som hver femte jente i 10. klasse har depressive symptomer.

Hva mener Sverre Nesvåg med dette utspillet? Oppfordrer han ungdommer under 18 år å drikke  alkohol for å bli lykkeligere?

”Kravene til utseende, skoleprestasjoner, sunnhet og trening er kontenuerlig og skyhøye. For noen av ungdommene blir denne tilværelsen altfor vanskelig, og det bikker over og de blir syke”, sier Nesvåg.

Ingen er uenige i at dette ikke er sunt. Men presset på ungdommen er ikke av ny dato, og medisinen kan da ikke være å råde dem til å bruke følelsesdempende rusmidler.

”Eksteremutøvere er ikke gode rollemodeller for folk flest. Da er bedre å se dem som gleder seg over et balansert liv”, mener rusforskeren.

Og igjen må jeg si meg enig. Og igjen må jeg advare mot Nesvågs råd. Selvmedisinering med rusmidler, enten lovlig vare eller illegale, er langt fra løsningen.  Ekstra spesielt blir det når rådet kommer i sammenheng med at elever fra 8-10. klasse sliter med depresjoner. Som rusforsker bør Nesvik forstå hvordan bruk av selv små mengder alkohol vil hemme denne aldergruppens kognitive utvikling.

Det kan godt være at Nesvåg ikke har annen måte å balansere livet på enn å medisinere seg med alkohol. I så fall bør han kanskje søke andre muligheter. Den størst økende gruppen av misbrukere av alkohol og legemidler, er i den tilværelsen Nesvik er i, blant pensjonistene.

Vi som har bruk og misbrukt alkohol fra tidlig ungdom, 14 til 16 år, har erfart hvordan toleranseutviklingen fører til at vi stadig må ha mer for å ”få litt slakk”, for å bruke Nesvågs uttrykk. Og før uten at vi merket det, gled medisineringsbruken over til et høyt misbruk og inn i en tvangsmessig avhengighet. Svært mange av oss levde et liv med denne tunge børen, og vi påførte oss selv, våre barn og øvrig familie dype sår. Vi har belastet samfunn og arbeidsgiver og vi har sviktet våre venner.

Hvorfor? Fordi vi følte oss deprimerte, utilstrekkelige og ikke nådde opp til forventningene.

Alkoholen ble en kortsiktig løsning, den satte oss i en stemning der vi ga blaffen i andres krav. Men alkoholrusen forsvant, og vi sto tilbake mer nakne og sårbare enn før. Og vi måtte ha mer av medisinen.

”Ikke alle blir avhengige”, sies det. Og neida. Noen klarer å balansere det en stund. Men ingen vet hvem som blir rammet med en gang, og på sikt står alle i fare for å bli det. Og de som blir rammet, ca 10 prosent av befolkningen, rammer igjen store deler av samfunnet. Mange av de ringvirkninger de påfører familien og barn er uopprettelig for flere generasjoner fremover.

Mitt råd til unge som sliter med depresjoner er: Søk hjelp hos fagfolk. Snakk med lærere, foreldre og venner. Men for guds skyld: Ikke hør på rådet til rusforsker Sverre Nesvåg. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar