tirsdag 6. desember 2011

På vei ut av Facebook


Jeg husker ikke hvilket år jeg meldte meg inn på Facbook. Den 1/1 2012 melder jeg meg imidlertid ut. Hvorfor?

Tiden på Facebook har gitt meg muligheter til å sette fokus på alkoholskader daglig. Her har skadevirkningene blitt synlige gjennom både seriøse og mindre seriøse diskusjoner. I tillegg har jeg fått flere bekjentskaper. Jeg har fått vite om flere flotte mennesker enn jeg ellers ville ha gjort. Det har også vært et ypperlig hjelpemiddel til daglig å holde kontakt med mennesker jeg bryr meg om. Facebook har altså hatt en nytteverdi for meg, både som privatperson og som profesjonell. Men det har også sine baksider:

Den største er at virkelige vennskap blir nedprioritert. Et eksempel fikk jeg av en bekjent, dagen før dette skrives: ”Forleden traff jeg en god bekjent jeg ikke hadde sett i det virkelige liv på syv – åtte måneder. Jeg trodde vedkommende hadde det fint, det var det han hadde gitt utrykk for å nettet. Under samtalen kom det imidlertid frem at vedkommende er rammet av kreft. Det nevnte han aldri på de meldingene han sendte meg på internett”.

Vi snakker sjelden om hvordan vi virkelig har det på Facebook, og når kontakten med venner i hovedsak foregår gjennom dette sosiale mediet, så mister vi kontakten, og ikke minst mister vi muligheten til å være en støtte for venner når de har behov for det.

Personlig har jeg aldri hatt mange  nære venner. Men de jeg har er jeg svært lojal mot. Jeg ser nå at de fire personene jeg kaller mine venner,  har jeg mistet nærkontakt i løpet av de siste årene. Grunnen er at vi har utvekslet dagligtale og delt upersonlig informasjon via Facebook. Vårt nære vennskapsforhold har tilpasset seg etter ”at dette er nok”. Jeg ser nå at det er det ikke.

En e-post, en sms, en facebookmelding er hyggelig og en bra måte å holde kontakt på, gjøre avtaler og lignende. Men det bør ikke erstatte den nærheten et møte ansikt til ansikt gir. For meg er det dessverre slik at Facebook har overtatt disse nære samtalene. Derfor har jeg gitt meg selv noen tilmålte dager, før jeg forlater dette nettsamfunnet. Jeg blir riktignok ikke helt borte, via Natalias redigeringsverktøy kommer jeg til å oppdattere Gatemagasinet Klars facebookside. Jeg kommer til å opprettholde min twitterkonto, der vi er følgere, ikke venner, og min Google+ konto.

Dette er riktig for meg. Det betyr ikke at det fungerer slik for deg! Jeg kommer til å savna debattene. Jeg takker ikke med denne meldingen for meg. Det gjør jeg 1.nyttårsdag før jeg sletter kontoen. Dette er bare en begrunnelse for hvorfor jeg tar denne beslutningen:

2 kommentarer:

  1. Hei igjen Oddmund, blir ikke kvitt meg så lett :-). etter din avgjørelse om FB og ditt engasjement der har jeg brukt litt tid på å reflektere over dette med FB, og kanskje blitt en smule inspirert av deg. Uansett ønsker jeg å få ta del i din kunnskap om rus og samfunn, en viktig debatt...godt nytt år forresten :-)

    SvarSlett