Klar(e) ringvirkninger

Det er nå snart tre år siden Klar Kristiansand kom på gaten for første gang. Vi har siden den gang byttet navn til Gatemagasinet Klar. Uavhengig av navn, har jeg som har ledet og drevet frem dette prosjektet sett på virkninger og ringvirkninger som følger prosjektet.
De av selgerne som har vært med en stund, har endret rusvaner og atferd dramatisk. Mens de før begynte dagen på jakt etter noe å ruse seg på, går de nå i gang med jobben. Etter å ha fått solgt de første bladene, får de nok penger til å skaffe seg noe å selvmedisinere seg på, de samme rusmidlene som de før ruset seg sansløse på, brukes nå mer kontrollert.
"Mens jeg før måtte stjele den sjokoladen som lå best tilgjengelig, kan jeg nå kjøpe den jeg har lyst på", argumenterer Kolbjørn. Dermed forteller han at de både nasker mindre og begår færre brekk.
"De vi begikk innbrudd hos, kunne jo være noen av de koselige og snille menneskene som kjøper bladet og strikker sokker som de deler ut til oss som selger", sier en annen.
Joda. Selgerne får mange løft. De blir sett og verdsatt. De føler seg betydningsfulle og har fått større mestringsevne. Men også normalbefolkningen har blitt rehabilitert.
Gatemagasinet er blitt alibiet til kontakt mellom grupper som før foraktet og fryktet hverandre. Samtalene har ført til at frykten og forakten er blitt borte. Ungdom ser at de narkomane selgerne er oppgående mennesker med stor samfunnisnsikt.
"Det kunne like godt ha vært meg", sa en 18 år gammel gutt som stakk innom redaksjonen for å prate om dette."Nå snakker vi annerledes om rus både på lærerværelse og i klasserommene", forklarte en rektor meg over telefonen.
Rusavhengige er blitt sett som mennesker med behov, følelser og evner. Ved at øyne møter øyne er det blitt skapt forståelse, vennskap og direkte kjærlighet.
Dette er noen av de ringvirkningene jeg har observert. Jeg skulle gjerne ha sett at en masterstudent tok seg bryet med å forske litt rundt dette, fått dokumentert at dette ikke bare er noe en inhabil redaktør innbiller seg.