Når flukten blir normalisert
I beste mening
serverer voksne sine håpefulle alkohol for å lære dem å drikke normalt. En
farlig majoritetsmisforståelse. Det eneste de oppnår er å lære barna at det er
normalt å drikke.
Hva skjer når vi
normaliserer bruk av et rusmiddel som endre vår sinnsstemning, sløver ned vårt
tungsinn og som fjerner vår selvkritiske sans? Vi etablerer en løsning på
livene våre. På kort sikt gir rusmidler oss mot til å bruke våre evner, slik at
vi kan mestre ting vi ellers ikke ville ha forøkt oss på.
”Men er ikke det
supert da”? spør en venn av meg.
Og supert hadde
det vært, hvis rusmiddelet ikke samtidig som å gi mestring også tar fra oss vår
kognitive utvikling. Samtidig som det fra å gi frimodighet går over til å skape
angst og dermed gir nye, normale grunner til å hive innpå.
"Tar en alkoholen fra
en person tar man livsviljen, livsgnisten, meninga med livet, og evnen til å
holde ut eget liv og egne valg", skrev en Facebookvenninne på sin status.
Det er en sannhet som
vanskelig kan motsis. Langvaring bruk av alkohol, etablert fra ungdommen
gjennom de normaliseringsprosessene foreldre og andre voksne gir, blir
medisinen for alle typer mestring. Vi kan ikke være sosiale uten, vi føler at
vår kreativitet stagnerer, vi er ikke gode nok og så videre. Til slutt burer vi
oss inne, våger ikke å synliggjøre vår maktesløshet over livet.
”Men hvordan kan det at vi
lar barna smake et lite glass vin bidra til å normalisere bruk av alkohol?
Viser vi ikke bare at alkohol skal brukes med måtehold?, spør en tenåringsmor
meg.
Og det er ikke svart
hvitt. I utgangspunktet kan det å la barna smake både på øl og vin virke
preventivt. Jeg tror ingen likte debutsmaken av verken vin, øl eller andre
former for alkohol. Alle kjenner til de typiske grimasene folk skjærer over en
stor slurk whisky, konjakk, øl og vin. Men når den renner ned halsen og
virkningen sprer seg, kommer det befriende ahhhh-et. Smak blir koblet sammen
med virkning. Gir alkohol en positiv følelse den første gangen, forsterker det
faren for avhengighet. Får barna en smak av vinen, så liten at den ikke gir
velværeeffekt, vil den beske smaken bli stående som grunn til å ikke smake igjen. Men dette er et
sjansespill. Å gi barn alkohol, er som å spille russisk rulett.
Du vet ikke når kula går
av.
Argumenter om at vi har
vår frie vilje, en styrke til å kontrollere når vi skal og vil drikke alkohol,
og hvor mye av rusmiddelet vi vil helle i oss, er vel det mest brukte
argumentet på at menneskets bevissthet styrer unne for avhengighet. Bare
ressursvake og viljeveike mennesker blir avhengige, påstås det.
Vår ubevisste del av
hjernen er dobbelt så stor som den bevisste. Bilkjøring er et eksempel på hvor
sterkt vår ubevissthet styrer oss:
Vi setter oss i bilen,
programmerer hjernen til at nå skal vi besøke vår beste venn, en arbeidsplass
eller et annet sted vi kjenner veien godt til. Vi starter bilen, tar på oss
setebeltet og går i kjøremodus. Vi tenker på alt annet enn røde og grønne lys,
fotgjengeroverganger, biler som slakker farten foran oss. Likevel kjører vi
prikkfritt, stopper, regulerer farten, alt mens vi er alle andre steder enn
akkurat i bilen. Jeg er 100 prosent sikker på at jeg ikke er den eneste som har
kjørt mil etter mil uten å mentalt være tilstede. Og slik virker også
normaliseringen av bruk av rusmidler:
Sjefen var skuffa over meg
i dag. Kollegaen legger skylda på meg. Ektefellen er utro. Nav ødelegger livet
mitt. Jeg er så glad. Jeg fikk ros. Jeg møtte en gammel venn. For alt for mange
voksne, er alle disse eksemplene, og hundrevis av andre, normale grunner nok
til at ”nå passer det”. Sammen med vårt eget forhold til alkohol og andre
rusmidler, viser vi barna at i alle fall alkohol er minst like viktig som det
daglige brød. Når barna vokser opp til å bli progressive ungdommer, får de
gjennom debatter på Internettet og eller i media, forståelsen av at andre
rusmidler ikke er farligere enn alkohol, og de normaliserer også illegale
rusmidler som en del av MÅ HA.
Å plassere virkningen av rusmidler
som en del av vår autonome reaksjoner, ta ei pipe, en dram, et glass vin, en
pille, FLYKT, så slipper du kjempe, er ødeleggende for hele samfunn. Samtidig
går millioner av mennesker over hele verden til grunne. Det beregnes at nesten
tre millioner mennesker dør av skadelig drikking hvert år. Omtrent like mange
av legale reseptrusmidler, og 200 000 av illegale rusmidler.
Hvorfor sette i gang
kriger for å ta livet av hverandre? Innfør nok av gratis alkohol og frigi
reseptnarkotika, legaliser alle illegale narkotiske stoffer, så gjør vi jobben
sjøl.