Jeg husker ikke hvilket år jeg meldte meg inn på Facbook. Den
1/1 2012 melder jeg meg imidlertid ut. Hvorfor?
Tiden på Facebook har gitt meg muligheter til å sette fokus
på alkoholskader daglig. Her har skadevirkningene blitt synlige gjennom både
seriøse og mindre seriøse diskusjoner. I tillegg har jeg fått flere bekjentskaper.
Jeg har fått vite om flere flotte mennesker enn jeg ellers ville ha gjort. Det
har også vært et ypperlig hjelpemiddel til daglig å holde kontakt med mennesker
jeg bryr meg om. Facebook har altså hatt en nytteverdi for meg, både som
privatperson og som profesjonell. Men det har også sine baksider:
Den største er at virkelige vennskap blir nedprioritert. Et
eksempel fikk jeg av en bekjent, dagen før dette skrives: ”Forleden traff jeg
en god bekjent jeg ikke hadde sett i det virkelige liv på syv – åtte måneder.
Jeg trodde vedkommende hadde det fint, det var det han hadde gitt utrykk for å
nettet. Under samtalen kom det imidlertid frem at vedkommende er rammet av
kreft. Det nevnte han aldri på de meldingene han sendte meg på internett”.
Vi snakker sjelden om hvordan vi virkelig har det på
Facebook, og når kontakten med venner i hovedsak foregår gjennom dette sosiale
mediet, så mister vi kontakten, og ikke minst mister vi muligheten til å være
en støtte for venner når de har behov for det.
Personlig har jeg aldri hatt mange nære venner. Men de jeg har er jeg svært lojal mot. Jeg ser
nå at de fire personene jeg kaller mine venner, har jeg mistet nærkontakt i løpet av de siste årene. Grunnen
er at vi har utvekslet dagligtale og delt upersonlig informasjon via Facebook.
Vårt nære vennskapsforhold har tilpasset seg etter ”at dette er nok”. Jeg ser
nå at det er det ikke.
En e-post, en sms, en facebookmelding er hyggelig og en bra
måte å holde kontakt på, gjøre avtaler og lignende. Men det bør ikke erstatte
den nærheten et møte ansikt til ansikt gir. For meg er det dessverre slik at
Facebook har overtatt disse nære samtalene. Derfor har jeg gitt meg selv noen
tilmålte dager, før jeg forlater dette nettsamfunnet. Jeg blir riktignok ikke
helt borte, via Natalias redigeringsverktøy kommer jeg til å oppdattere
Gatemagasinet Klars facebookside. Jeg kommer til å opprettholde min
twitterkonto, der vi er følgere, ikke venner, og min Google+ konto.
Dette er riktig for meg. Det betyr ikke at det fungerer slik
for deg! Jeg kommer til å savna debattene. Jeg takker ikke med denne meldingen
for meg. Det gjør jeg 1.nyttårsdag før jeg sletter kontoen. Dette er bare en
begrunnelse for hvorfor jeg tar denne beslutningen:
