torsdag 30. januar 2014

BELØNNINGEN

I denne bloggen skal jeg ikke holde hovefokus på de negative siden ved alkoholbruk, men på det positive ved avhold.

I mange år har jeg og mange andre fortalt om skadevirkningene ved bruk av alkohol og andre rusmidler. Jeg har lagt ut linker til forskning som dokumenterer. Og jeg har delt egne og andres erfaringer. Det siste skal jeg også gjøre nå, men denne gangen ved også å fortelle om belønningen av å være tilstede i livet, uten alkohol eller andre rusmidler.

”Er det ikke kjedelig og ikke skulle ta seg en fest resten av livet”? Spørsmålet kom fra en politimann på den lokale stasjonen, der jeg og noen andre underviste ordensavdelingen i hvordan alkohol påvirket oss som var blitt avhengige.

Det var knapt et år siden jeg hadde sittet på sengekanten full av abstinenser, til tross for at jeg hadde drukket nesten en flaske vodka. Den siste fylla hadde rasert et prosjekt, en ny fagavis jeg så vidt hadde fått på bena. Samboeren og barna var ute, og jeg satt der i min egen svarte, fortvilende elendighet og tenkte at dette orker jeg ikke mer.

Jeg orket ikke leve med alkohol på denne måten, og jeg orket ikke tanken på å leve uten. Aller helst ville jeg ta livet mitt, men jeg våget bare ikke.

Hvor mange ganger hadde jeg forresten ikke dagdrømt om min egen død, min egen begravelse, der sjelen min fløt under kirketaket og bivånet gravfølgets sorg. Den ene etter den andre talte varm om meg, og alle skammet seg over å ha behandlet meg så urettferdig.

Jeg tror at det var vissheten om at ved min død ikke ville få oppleve dette, som hindret meg fra å ta selvmord. Min kaotiske hjerne var et øyeblikk realistisk. Og i stedet for å ta mitt liv, ringte jeg det som den gang, 1990, het A-klinikken  i Kristiansand - og jeg fikk hjelp.

Hadde jeg på forhånd visst hvor krevende dette ville bli, hadde jeg sannsynligvis ikke gått inn i arbeidet. Å slutte å drikke var enkelt. Det var jo bare å la være å ta den første drinken. Men å avskaffe fluktbehovet som gjorde at jeg ikke klarte å la være å ta den første, var det vanskelige.

Det var også grunnen til at jeg følte meg som en løgner da jeg svarte på politifolkenes spørsmål om det ikke var kjedelig å ikke drikke. Jeg var den gang midt i en av mine tremåneders depresjoner. Ingenting var ok. Livet mitt var fremdeles kaotisk. Økonomien var elendig. Jeg hadde prolaps i ryggen. Var periodisk impotent og hadde nesten ikke fremtidshåp.

Mitt svar fortale ikke hvordan jeg hadde det, men hvordan mine likesinnede venner, som hadde vært rusfrie to-tre år, hadde det.

”Nei. Livet er spennende og fullt av utfordring”, hermet jeg.

Det er gått 23 år siden jeg snakket for politifolkene, og løgnen er blitt en vakker sannhet. Jeg holdt ut den første tunge stunden, og etter hvert har jeg fått oppleve alt det positive ved å være tilstede i eget liv. Jeg har også med tiden innsett at løgnen ikke var så stor som jeg trodde den gang. For allerede den gang var mine verste øyeblikk mange ganger bedre enn  mine beste da jeg drakk.

Hvorfor blir livet mitt så mye bedre uten alkohol? Jeg kan jo begynne med det praktiske livet: Jeg får ordnet opp i kaoset rundt meg etter hvert som problemene dukker opp. Får ordnet opp i økonomi. Får stabilitet for meg og familien. I tillegg får jeg ryddet opp i min samvittighet: Bedt de jeg har skadet om tilgivelse og  etter beste evne tilgitt de som har skadet meg.

Verden ble selvfølgelig ikke annerledes, men jeg lærte meg å forholde meg annerledes til den. Og ved å erkjenne mine svakheter, ble jeg i stand til å forstå andres feil og mangler.

Ved å se min utilstrekkelighet, ble jeg god nok.

Hvordan fikk jeg til disse endringene? Jo gjennom noe retningslinjer som ble gitt meg under behandlingen:

Jeg måtte tviholde på at jeg var maktesløs overfor alkohol. At det var enklere å avstå fra å drikke, enn å skulle kontrollere inntaket. Jeg måtte også erkjenne at dette klarte jeg ikke alene. Til det var kaoset, skapt av min flukt fra problemene for store. Jeg måtte ta i mot tilgjengelig hjelp, og jeg måtte lære å be om hjelp når problemet ikke var løsbart.

Ikke mindre viktig var det å få gjort opp med bitterhet og nag, skapt av rusatferd.  En grundig selvransakelse fikk meg til å innse at rusen hadde gjort meg egosentrisk og fri for selvinnsikt. Jeg måtte lære meg å sette meg selv til siden for andre, men også ta ansvar for egne handlinger og behov.

Alt dette er ikke gjort på noen dager, uker eller måneder. Det tar år, kanskje livet ut. Men jeg blir hele tiden bedre på det. Perfekt blir jeg aldri.

Det er 24 år siden jeg ba om hjelp. Mye har skjedd, og alt har langt fra vært rosenrødt. Jeg har mistet to brødre til kreften underveis, mor og far er borte. En personlig konkurs, samlivsbrudd og perioder med depresjoner grunnet alt dette, er en del av historien. Men opp i alt har jeg sluppet å flykte bort fra virkeligheten. Og det er kanskje det aller største ved å ikke bruke rusmidler:

Jeg orker være tilstede i livet mitt, uten å måtte medisinere bort det vonde. Uten å måtte toppe gleden med en ravende skål.

Stadig vekk dukker det opp egosentriske tanker og selvmedlidende følelser. Men nå oppdager jeg de straks, og kan sette i gang motangrep, ofte gjennom en rungende latter over meg selv.

Det å våkne hver dag, hver søndag, hver helligdag og feriedag, fri fra fyllesyken. Uten angsten for å leve, for å dø, eller for livet som er levd. Uten hodepine, og/eller illeluktende diaré og oppkast. Fri for dårlig samvittighet og hukommelsestap, er belønning nok i seg selv. Men det viktigste er likevel alt jeg lærer om meg selv og alt jeg aksepterer om hvem jeg er.


Mitt alkoholmisbruk bidro til å hemme min menneskelige vekst, både åndelig og intellektuelt. Belønningen fra avholdet, et at jeg er i konstant vekst.

onsdag 29. januar 2014

Vold og rus

Artikkelen er hentet fra Borgestadklonikken, Kompetansesenter rus –region sør sin studie av ”Hvem er de pårørende, 2012”.

Forskningen viser at alkohol er sterkt relatert til vold (Pape,2011). Mange blir utsatt for vold fra partneren når det er alkohol eller andre rusmidler med i bildet.. Vold som utøves i alkoholrus, er som regel grovere. Det er også en sammenheng mellom eget alkoholforbruk og risikoen for å bli utsatt for vold i parforhold.

Inntak av alkohol  reduserer vurderingsevnen og svekker impulskontrollen, noe som kan bidra til å utløse aggressiv atferd (ibid). Verdens helseorganisasjon viser at alkoholbruk øker forekomsten av hjemmevold. Relasjonen mellom partnervold og alkohol beskrives gjennom disse faktorene (WHO 2012):

·      Alkoholbruk reduserer kognitive og fysiske funksjoner og reduserer selvkontroll. Personen blir mindre i stand til å løse konflikter på en ikkevoldelig måte i relasjonen.
·      Stort alkoholforbruk kan føre økonomiske problemer, omsorgsproblemer, utroskap og andre familiære vanskeligheter. Dette kan skape konflikter i forholdet, og det blir større sjanse for at vold oppstår.
·      Individuelle og sosiale forestillinger om at alkohol foråresaker aggresjon, kan utløse voldelig atferd, og alkoholen brukes som unnskyldning for dette.
·      Erfaring med vold i relasjoner kan lede til alkoholbruk som selvmedisinering.
·      Barn som ser vold eller opplever trusler om vold mellom foreldrene, har større sjanse for å utvise skadelig drikkemønster senere i livet.

Tennessee Association of Alcohol, Drug & other Addiction Services (TAADAS, 2012) viser at rusmiddelbruk øker sjansen for at hjemmevold ikke bare forekommer i rusperiodene, men også i edrue faser. Ofrene for hjemmevold får ofte  sosiale problemer med sine relasjoner til familie, venner, fremtidige partnere og sitt forhold til arbeid og skole (WHO, 2012).

Hjemmevold og rusavhengighet opptrer sammen, men det er ikke kausal sammenheng mellom rusmisbruk og hjemmevold (National Coalition against Domestic Violence, NCADV, 2012). Selv om denne kausale sammenhengen ikke eksisterer, bør en likevel arbeide med vold i rusbehandlingsprogrammer, og med rusmisbruk i voldsbehandlingsprogrammer. Det vises bedre resultater ved denne kombinasjonen (ibid).


Per Isdals (2000) definerer vold på denne måten: ”Enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, for å få denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjør noe denne personen vil”