Tanker om julekvelden

Så har igjen dagsavisene skrevet mange sider juletest over hvilket øl som smaker best. Og når julekvelden kommer, slik den gjør hvert eneste år, skåles det i de beste og smakes på det verste. Rundt 300 000 barn sitter musestille når far har tømt juleølflaske nummer tre og fire. Nå vet de av bittre minner  at de blir dumme og får sure miner. Mamma ber pent om at han skal drikke litt mindre, og far reagerer med et dundrende sinne:

Skal du begynne på den regla også i år: Er det ikke barna sin jul, og skal ikke jeg få kose meg med mat og drikke slik andre fedre får? Denne ølla sto omtalt i VG som best i test, noe alle bør ha. Hvorfor skal ikke jeg få være mett og gla´? Se på barna, nå har du ødelagt  denne jula og.

Og barna ser på hverandre, men de våger ikke si det de tenker i sine redde sinn: Denne jula er min, min søsters og lillebror sin. Kan vi ikke bare få gaver og få legge oss, så kan dere drikke og sloss?

I kirka står presten på sin prekestol. Har forteller om jesusbarnet som kom til denne jord. Om engler som sang og hyrdene som fant fram, og om fryd og fred på jord. Og hjemme i mange tusener hjem, der henter far flere flaske frem, alle testet for hva som passer best til sorter av mat. Det snuses og det smattes, far later som han kjenner forskjell på hvilke øl som er best, på hvor vinen kommer fra, og om akevitt og konjakken er bra. Med smaksløker sterkt bedøva, kjenner han knapt forskjell på poteter og kålrabistappe. Hans mantra er imidlertid så tufte på det han har lest i avisa´: Denne ølla, denne vinen, denne spriten må jeg bare ha, for det står i Fædrelandsvennen og i Dagbla.

Må det være slik at media ser det som sin oppgave å fremme bruk av rusmidler. Det er kultur, sa min motdebattant fra VG på P4. Han sa: Mat og drikke er kultur, men når jeg ba ham spørre de mange barna om det ikke heller var ukultur, da ble han sur, og sa: Dette er heeeelt feil. Vi skriver om hvor vanskelig disse barna har det gjennom hele året. Han ble enda surere da jeg fortalte ham min mening. At det han sa vitnet om hykleri; hylle øl og brennevin på den ene siden og advare mot rusmiddelet på den neste.

Jeg hyller Aftenbladet for sitt samfunnsansvar. I respekt for alle de som sliter med alkoholproblemer, velger de å ikke skrive noe positivt om alkohol. Når jeg spør VGs representant hvorfor de ikke kan vise samme ansvar, svarer han igjen:

Dette blir heeeelt feil! VG kommer aldriiii til å gjøre det slik!

Det er jul igjen, og rundt bordet sitter far og mor, med barn: søster lillebror og storebror. Det spises og det skåles. Mor hun maser og far blir sur. Han sier strengt at nå slutter du, VG skriver jo at dette ikke er feil. Litt helgefest må det jo også bli på far, han kikker på barna og venter på deres svar. Men de er tause og han smiler stivt. Dere vet da at dette gjør far gla`. Da bryter mor ut i herlig latter, sier mens hun enda skratter: Går det an å bli dummere på denne jord?

Da plutselig, mens de sitter rundt dekket bord, rammer fars knyttneve hardt barnas mor.

Så gla´ blir vi, så gla´ blir vi. Og vi svinge litt på svansen og bukker og neier.

God jul

Løfter tilliten til norsk rettsvesen

Min tillit til norsk rettsvesen er betydelig løftet etter at dommerfullmektig Ingulf Nordahl, Tigretten, i sin dommavsigelse i saken mot den 16 år gamle barnevernsgutten skrev:

"Retten bemerker at siktede er en ung gutt med store deler av livet foran seg. Livet har nok ikke alltid blitt slik han hadde håpet og trodd. Ved sin kriminelle løpebane har han nok skuffet mange, men mest seg selv. Retten er overbevist om at det bor mye godt i gutten som han kan bruke til å nå de fremtidsdrømmer han har. Retten vil henstille om at alle gode krefter samler seg om å legge forholdene best mulig til rette for at han kan få et liv fri fra rus og kriminalitet når han kommer ut av fengslet etter endt soning".

Jeg har opp gjennom årene lest en del domsavsigelser, men har aldri før sett en som er blitt formulert på denne måten - om den kriminelles bakgrunn og fremtidsmuligheter. Enkelte synes at dommen på ett år og fire måneder ikke står i stil til formuleringene i dommen. Personlig mener jeg at dommeren tar hensyn til guttens muligheter, også i domsutmålingen. Han vurderer guttens muligheter til rehabilitering utenfor rettsapparatet, og ser at de største mulighetene ligger i en "tilpasset" dom, der det kan legges til rette for behandling av guttens rusproblemer og de traumer han har etter en oppvekst barn og unge bør slippe.

Jeg skulle ønske at det kommer flere domsavsikelser med slike bakgrunns- og håpformuleringer. Fengselsstraff gir muligheter til rehabilitering fra rus, hvis den brukes slik dommerfullmektig Ingulf Nordahl skisserer i dette tilfellet. Men det forutsetter at det også ligger tilretteleggelse ved løslatelse. Her må først og fremst bolig være på plass, og ikke minst på den løslatte få muligheter til innpass i rusfrie miljøer. Og dessuten få adgang til utdannelse og jobb. 

Denne dommen er i første rekke tuftet på å gi muligheter, ikke fortrinnsvis på straff. Det ligger mye håp i en slik dom!

Bakgrunn:

Gutten er tidligere dømt for en rekke alvorlige forhold. I dommene er det tatt hensyn til guttens alder:

"Første dom er fra Kristiansand tingrett 07.03. 2011, der siktede ble idømt betinget fengsel i 90 dager og en bot på kroner 5 000 for vinnings-, narkotika- og trafikkriminalitet. Den andre dommen er fra Sør-Trøndelag tingrett 10.01.2012, der siktede ble idømt samfunnsstraff i 124 timer, for vinnings- volds- og trafikkriminalitet. Straffen er en fellesstraff med overnevnte dom. Tredje dom er fra Kristiansand tingrett 05.03. 2012, der siktede ble idømt samfunnsstraff i 250 timer, for vinnings-, narkotika- og trafikkriminalitet. Straffen var en fellesstraff med overnevnte dom. Den fjerde dommen er fra Kristiansand tingrett 24.07.2012, der siktede ble idømt samfunnsstraff i 420 timer for vinnings-, narkotika- og trafikkriminalitet. Straffen var en fellesstraff med overnevnte dom"