Skaden er ugjenkallelig gjort

Hadde ikke politiet sviktet så totalt, så ville alle de 69 som ble drept på Utøya vært i live i dag, skriver Sunnmørsposten. Dette er tragisk, og det må være vanskelig å takle for alle pårørende.

Det må være vondt for de etterlatte å tenke på at deres kjære kunne vært i live hvis myndigheter og politi hadde vært bedre rustet til å takle slike kritiske situasjoner. Likevel må hele samfunnet innse at vi kan ikke få noe ugjort. Alle de 69 unges død, er unødvendig. Det er meningsløst med alle unødvendig døde, enten de dør av feilbehandling i helsevesenet, påført av promillekjørere, eller at en gal, feig massemorder skyter planmessig og brutalt ned ungdom.

Men det er et ugjenkallelig faktum: Det politiet kunne ha gjort er ugjort.

Jeg vet det er vanskelig å akseptere dette, men det er nødvendig for å kunne leve ut sorgen. I en vanskelig periode i livet mitt, der jeg mistet far og og yngre bror med få måneder mellorom. og var veldig nærme å miste søster og datter samtidig, var en god venn modig nok til å si dette:

" Husk at det er forskjell på sorg og selvmedlidenhet, Oddmund". 

Og det er slik det er: Selvmedlidenheten kommer som følge av bitterheten rundt tanken på det som kunne ha vært. Sorgen kommer som et resultat av å akseptere situasjonen.

Vi må lære av det politiet kunne ha gjort, men ikke gjorde - og akseptere at de ikke gjorde det!

Mine beste tanker til overlevende og pårørende etter Regjeringskvartalet og Utøya. Men også varme tanker til de som i dag må innse at de handlet feil, og at feilen kostet mange livet.

Et land av misbrukere?

Hvem skal i fremtiden ta vare på alkoholmisbrukende pensjonister, når 50 prosent av helsearbeiderne, lik resten av befolkningen, selv er alkoholmisbrukere?

I løpet av de 10 siste årene har alkoholbruken blant pensjonister blitt doblet. Skal vi følge den internasjonale màlen om at misbruket er kvadratet av gjennomsnittsbruk, så betyr dette at misbruket er blitt firedoblet i løpet av disse årene. Samtidig vet vi at legemidler som sovetabeletter og beroligende, Benzodiazepiner, ikke er blitt mindre, tvert imot.

Misbruk av alkohol og benzo er hver for seg skadelig og krever store ressurser. Blant annet er det kjent at alkoholdemens er et stort problem blant eldre. Sammen forsterker legemidler og alkohol virkning 10 ganger. Blandingsmisbruk fører til overdoser med døden som følge, eller resten av livet med  sterkt redusert psykisk og fysisk helse. Ofte sterkt demente.

Vin har inntatt samfunnet vårt som en ”uskadelig drikk” , mest for kvinner. - Det er jo bare et par glass vin. Det må vi jo kunne drikke!

Personlig mottar jeg årlig spørsmål fra et 100-talls kvinner, fra 30 år og oppover om hvordan de kan få redusert vindrikkingen sin, eller kuttet helt ut. Mange kan ikke forstå at de skal bli så fysisk og psykisk redusert av et par glass vin daglig, og noen ganger ”litt mer”.

Først og fremst gjør jeg dem oppmerksomme på at vin også inneholder store mengder alkohol, og at alkohol  er skadelig, avhengighetskapende. Alkoholens fremste formål, er å gi personlighetsendring, samtidig som den har en beroligende effekt. Smaken er alibiet. Deretter ber jeg dem snakke med sin fastlege om problemet, og ta det derfra. Ofte setter jeg dem i kontakt med kvinner i selvhjelpsfellesskapet Anonyme Alkoholikere.  De få som gir tilbakemelding, er de som gjør noe med det. Resten kjører på som før, må jeg anta.

Per i dag ser vi ikke at det er økt tilgang på kvinner til behandlingsinstitusjonene. Selv om stadig flere søker psykologhjelp for å kunne holde seg tørre i nødvendige perioder, eksempel graviditet. Men vi vet at mange sliter, og om 10-15 år vil vi se konsekvensene av  den økte og økende hverdagsbruken av  alkohol.

Færre unge drikker heldigvis alkohol, men de som drikker, konsumerer dobbelt som mye som det samme aldersgruppe drakk for 10 år siden. Med denne økningen i bruk av alkohol fra tenåringer, kvinner og pensjonister, synes fremtidsutsikten være et samfunn av misbrukere. Vi ser allerede at stadig færre blir avholds, og at terskelen for måtehold nå nærmer seg et konsum som tidligere ble ansett for misbruk.

Kan vi om noen år se at antall misbrukere i Norge overstiger 50 prosent av befolkningen? Jeg tror ja!

Å pleie syke eldre koster i dag mer enn vi klarer finansiere. Allerede nå er det mange eldre som ikke får nødvendig plass på institusjoner, av ressursmangel medisineres de sengeliggende de fleste av døgnets timer. Vi vet også at kostnadene med å behandle rusavhengige pensjonister er minst tre ganger så høye som de uten.

I Stavanger finnes i dag landets eneste hvilehjem for alkoholikere.  Erfaringene herfra kan være nyttige å ta med seg inn i fremtiden, der behovet for slike institusjoner vil bli større enn de er i dag.

Hvis trenden fortsetter: Økning i alkoholbruk blant kvinner, menn og ungdom, vil  følgen nødvendigvis bli en økningen blant pensjonister. Hvem skal pleie disse pensjonistene med rusproblemer?  Og hvem skal gi hjelp til omsorgsarbeidere med alkoholproblemer? Hvem skal rettlede ungdom med rusproblemer og  være forbilder for de små?